IEAs World Energy Outlook for 2011 ble lagt frem for to uker siden i London og et par dager etter fulgte Statoil og Olje- og Energidepartementet opp med en happening i Det Norske Teateret der IEA-rapporten ble presentert for et norsk publikum. Statoil-sjef Helge Lund og olje- og energiminister Ola Borten Moe holdt sine presentasjoner og fremholdt at “ fossil energi i mange tiår vil være dominerende i den globale energimiksen”. Grunnlaget for den slutningen er ikke vanskelig å forstå hvis man forholder seg til IEAs såkalte hovedscenario, eller “new policies scenario” som er den presise betegnelsen.

Men IEAs “new policies scenario” er ubrukelig som verktøy hvis man ønsker å forstå hvordan energimiksen vil utvikle seg fremover. Den forventede veksten i fornybar energi, først og fremst vind og sol, er holdt på urealistisk lave nivåer. Det er mange usikkerhetsmomenter i denne bransjen, men den globale satsingen på fornybar energi har kommet for å bli. Det er lett å identifisere svakhetene i IEA-analysene, men mange tunge aktører ser ut til å avstå fra å se kritisk på forutsetningene som ligger til grunn for tallene.

Oljemeldingens forventninger til gassetterspørselen i Europa, bygger for eksempel på IEAs “new policies scenario”. Statoils “Energy Perspectives” er også omtrent på linje med IEAs “new policies scenario”. Det er en utvikling langs disse banene man oppfatter at er mest “realistisk” og derfor velger å forholde seg til.

IEA har i mange år – og med rette – blitt kritisert for å undervurdere veksten innen fornybar energi i sitt “flaggskip-dokument” World Energy Outlook. IEA presenterer også en rekke andre dokumenter som fanger opp utviklingen innen fornybar energi på en utmerket måte, men velger å se bort fra dette i presentasjonen av sitt “hovedscenario” i World Energy Outlook.

Tallrekkene i “new policies scenario” vil bli underlagt grundigere analyse enn denne smakebiten, men noen eksempler viser hvor galt dette  blir.

Når det gjelder solenergi, legger dette scenariet til grunn  at den årlige utrullingen vil forbli omtrent på samme nivå som i  2011 frem til 2030 – altså at solenergimarkedet ikke skal vokse fra dagens nivå!  Gitt hva man vet om kostnadsreduksjoner, utbygging av industriell kapasitet –  og ikke minst hva slags ambisjoner viktige land som Kina har i feltet, blir  dette omtrent like dumt som det var å stå i 1911 å si at det årlige bilsalget  hadde nådd sitt “naturlige nivå”.

IEA regner for eksempel med at Kina skal bygge ut 2,9 GW sol  årlig i gjennomsnitt frem til 2030. Inntil i år har kineserne nesten ikke bygd ut solenergi hjemme. I år bygges det ut ca 2 GW. Neste år blir det trolig bygd ut ca 4 GW. Kinesiske selskaper kontrollerer omkring halvparten av en årlig global produksjonskapasitet som nå er på snaut 40 GW. Det er ingen tekniske forhold som tilsier at kineserne ikke i løpet av få år kan nå en årlig utbyggingstakt på 10-20 GW.

Li Junfeng, som er president i Chinese Renewable Energy  Energy Industries Association, sa i et intervju med Recharge nylig at han  regner med at Kina innen fem år er avtaker av halvparten av verdens  solenergiprodukter.

Når det gjelder EU, er tallene omtrent på linje med andre analyser om hva 2020-målene vil bety for kraftsektoren i dette tiåret, men så ser det ut til at man forventer at de europeiske landene skal avblåse klimamål  og energiomstilling og kraftig redusere utbyggingstakten i fornybar energi.  Mellom 2020 og 2030 forventer IEA at hele EU skal bygge ut ca 3 GW solenergi  årlig, noe som er omtrent halvparten av det Italia bygger ut i år og omtrent  like mye som Tyskland installerte i de tre første kvartalene i år. Også for  utbygging av vind dempes veksttakten kraftig etter 2020, noe som harmonerer  svært dårlig med for eksempel planene i Tyskland og Storbritannia om å rulle ut  offshore vind i store volum frem mot 2030.

At IEA “new policies scenario” er så i utakt med  megatrendene innen fornybar energi er irriterende for oss som tror på en grønn  energirevolusjon. Men det er for fossilindustriene og investorene som satser  pengene sine på fortsatt fossil energidominans at slik feilinformasjon er  farlig. Man kan komme til å gjøre grove feilvurderinger fordi man ikke oppdager  endringskreftene som er underveis.