IEA-scenarioet som samsvarer med Paris-målene forteller oss at det trengs en rask og massiv utbygging av fornybar energi over hele verden. Investeringsvolumene må vesentlig opp. For å oppnå en utvikling i tråd med dette scenarioet må det i gjennomsnitt investeres nesten 1750 milliarder dollar i kraftproduksjon og kraftnett hvert år frem til 2040. Det er omkring 700 milliarder mer hvert år enn i tiåret vi har bak oss. Også i scenarioet IEA nå kaller Stated Policy Scenario, som bygger på vedtatt og planlagt politikk, og som leder mot en oppvarming på 2,7 grader, kreves det høyere investeringer i denne sektoren enn vi har sett historisk.

Å bygge ut fornybar energi, for å erstatte kull og gass, er det viktigste grepet for å få ned klimagassutslippene. Strømmen må bli fornybar, og så må den tas i bruk i sektorer som transport og industri. Det er mange andre ting vi også må gjøre, men å avkarbonisere kraftproduksjonen er det aller viktigste.

I Norge må vi spørre oss: Hvordan kan vi bidra vesentlig mer
til det globale grønne skiftet enn vi gjør i dag?

Svaret ligger i to politiske manøvre, en for fornybar
energi, og en for olje og gass. Innen fornybar handler det om å mobilisere
ressurser i næringsliv, finans og politikk for at norske selskaper kan bygge
mye mer fornybar energi ute i verden enn vi gjør i dag. Innen olje og gass
handler det om å gjøre grep internt i Norge som innevarsler at vi erkjenner at
oljealderen går mot slutten, men som samtidig kan ha positive globale effekter.
Stikkordet er klimavern.

Fornybar vekst i verden

Equinor, Statkraft og Scatec er selskaper som bygger fornybar energi ute i verden. De har forskjellig profil, forskjellig størrelse og forskjellige ambisjoner, men fellestrekket er at de kan utvikle prosjekter og bygge kraftverk som ikke har CO₂-utslipp. Fra eierne, og fra det norske samfunnet, bør det uttrykkes klare ambisjoner og forventninger om at disse selskapene – og andre som driver i samme bransje – trapper opp sin globale aktivitet raskt og kraftig. Samtidig må forholdene legges til rette, ved at politikken bistår og kapital stilles tilgjengelig. Med vår store finansformue er Norge i en særstilling. Derfor kommer vi ikke unna den diskusjonen om Oljefondets rolle som Ap-leder Jonas Gahr Støre for på Zero-konferansen.