IEAs World Energy Outlook er et svært viktig referansedokument i energidebatten. 2012-utgaven ble presentert i London mandag 12. november. Denne bloggen plukker opp noen hovedpoenger. Jeg kommer helt sikkert tilbake med mer etter hvert.

IEA opererer med tre scenarier. Referanse-scenariet, det såkalte “new policies-scenariet”, og 450-scenariet. Det sistnevnte er tograders-scenariet, som leder mot et utslippsnivå som gjør det 50 prosent sannsynlig at den globale oppvarmingen begrenses til to grader. New policies-senariet leder mot 3,6 grader og referanse-scenariet ligger enda høyere enn det.

For oljelandet Norge er den mest interessante grafen i IEAs World Energy Outlook den som viser sammenhengen mellom klimapolitikk, etterspørsel og pris.

Denne grafen viser sammenhengen: Jo dårligere det går med klimaet, jo høyere oljeetterspørsel, og jo høyere pris. Omvendt vil en klimutvikling langs togradersbanen gi lavere oljeetterspørsel og lavere oljepris.

Dette er tilfelle for olje – og naturligvis for kull – men også for gass. Kullets andel i den globale energimiksen vil falle dramatisk hvis klimautviklingen kommer på rett spor.

Gassen har, som det reneste fossile brennstoff, en lysere fremtid enn kull og olje. Men også for gassen er ulikheten mellom tograders-scenariet og de andre utviklingsbanene ganske markant.

En av de store fordelene med en utvikling langs togradersbanen er at den reduserer importregningen i land som er importører av olje, kull og gass. Omvendt vil selvsagt store eksportører tape inntekter. Denne grafen viser hvordan regningen for fossilimport ser ut i utvalgte land i dag – og hvordan bildet vil være i 2035 i henholdsvis “new policies”-scenariet og i tograders-scenariet.

Noe av det absolutt viktigste trendskiftet i det globale energibildet de siste årene er knyttet til den økte gass- og oljeproduksjonen i USA. USA vil om få år kunne være uavhengig av oljeimport, mens Kina blir den største importøren. Oljeforbruket i OECD er ventet å falle, uavhengig av scenario. Denne grafen viser hvordan oljeforbruket i USA er ventet å utvikle seg fremover, i new policies-scenariet. Den viktigste driveren for redusert oljeimport er effektivitetsgevinster, ikke USAs egen produksjon.

Når det gjelder logikken knyttet til fossile energireservers fremtidige verdi, som er et meget viktig spørsmål for Norge, er IEA rimelig tydelige:

“About two-thirds of today’s total carbon reserves of 2 860 Gt CO₂ – fossil-fuel reserves expressed in terms of their equivalent CO₂ emissions when combusted – are concentrated in only four regions: North America, the Middle East, China and Russia. Of these carbon reserves, 74% are publicly-owned. Less than 900 Gt CO₂ can be emitted up to 2050 in a 2 °C world, meaning that, in the absence of significant deployment of CCS, more than two-thirds of the current fossil-fuel reserves could not be commercialised before 2050.”

Hvordan – politikerne – og finansmarkedene – fremover vil forholde seg til dette, er et meget interessant spørsmål. Har kostbare fossile energireserver noen verdi? Hva med Arktis? Et sitat fra IEA viser at dette er et spørsmål å bore i.

“In view of the technical and environmental challenges and high cost of operating in extreme weather conditions, including the problems of dealing with ice floes and shipping in water that remains frozen for much of the year, we do not expect the Arctic offshore to make a large contribution to global oil supply during the Outlook period. However, subject to the trajectory of oil demand, Arctic resources could play a much more important role in the longer term. Technological advances and/or higher oil prices could also result in production taking off before 2035.”

I forhold til utviklingen av fornybar energi, inneholder IEAs World Energy Outlook mye god informasjon. Det er imidlertid grunn til å merke seg at “new policies”-scenariet fortsatt ligger inne med lave vekstrater for vind og sol. Når det gjelder solenergi, forventer man at markedet skal ligge på samme nivå som i 2011 helt frem til slutten av perioden man analyserer, altså mot 2035. Jeg skal se nærmere på tallene i tabellverket og vil komme tilbake til det i en senere blogg.

Oppsummert er det ingen tvil om at forsert og oppskalert utrulling av fornybar energi er det viktigste bidraget til en utvikling langs togradersbanen. Det vises tydelig i IEAs analyser.