Indonesia og regnskog under radaren i Katowice
Kartet viser planer for kullkraftverk i Indonesia med prosjekter som enten er kunngjort, i godkjenningsfasen, ferdig godkjent eller under bygging. (Kart: Global Coal Plant Tracker).
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Mange
er ikke klar over at Indonesia kommer som nummer fem
på lista
over verdens utslippsnasjoner av drivhusgasser når en regner med
endringer i arealbruk og skog,
som står for to tredjedeler av utslippene. I Paris forpliktet landet
seg til å redusere utslippene med 29 prosent
i forhold til «business as usual» innen 2030. Men virkeligheten ser
annerledes ut.
Indonesia
planlegger bygging av over 100 kullkraftverk og økt produksjon av
palmeolje,
som vil føre til ytterligere avskoging av karbonrik tropisk
regnskog. Legg til økt fossil transport, en voksende middelklasse og
liten satsing på fornybar energi, og vi har en
oppskrift
på klimakatastrofe. Hvis denne utviklingen i Indonesia ikke snur,
har ikke
verden
sjanse til å nå globale klimamål.
Regnskogen
mot kollaps
Indonesia
troner på toppen av lista over verdens utslippsland når det gjelder
endringer i arealbruk og skog. Men heller ikke andre store
regnskogland redder bildet av en avskoging på vei mot klimakollaps.
Regnskogfondet har i en ny rapport «Approaching the point of no return" undersøkt hvordan viktige regnskogland vektlegger regnskogen i de frivillige forpliktelsene som ble lagt på bordet i Paris. I tillegg til Indonesia undersøker rapporten Brasil, Peru, Colombia, Den demokratiske republikken Kongo og Myanmar. Rapporten avslører at ingen av landene har lagt inn forpliktelser som er i tråd med dagens internasjonale mål om å stoppe avskogingen senest i 2030. I noen av landene vil avskogingen sannsynligvis øke.
Norge
går foran
Engladnyhet i denne begredelige situasjonen er at budsjettavtalenmellom regjeringspartiene og KrFinnebærer at Norge skal fase ut «biodrivstoff med høyavskogingsrisiko», i første rekke palmeolje.Riktignokførst i 2020.