Ingen evig pengemaskin
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Aps statssekretær i Olje- og energidepartementet, Per Rune Henriksen, skrev på bloggen sin torsdag at «steinalderen (ikke) tok slutt fordi vi gikk tom stein. På samme vis vil ikke oljealderen ta slutt fordi vi går tom for olje, den vil ta slutt når fornybare energikilder overtar oljens plass i energimiksen.»
Det er selvsagt helt riktig, og det store spørsmålet er når det vil skje. Utviklingen kan gå mye raskere enn det passer den norske petroleumspolitikken – slik den er formulert av Ola Borten Moe og støttet av Stortinget.
Bare i løpet av torsdag dukket det opp noen veldig oppmuntrende og interessante saker i twitter-feeden knyttet til utviklingen i kostnaden for fossile og fornybare energibærere – kull og sol.
Den ene saken er et intervju med McKinseys Krister Aanesen. Han viser til kostnadsutviklingen for solenergi og konstaterer at et stort anlegg under gunstige forhold kan gi en energikostnad på 10 US cent/kwh i 2015, gitt kostnadsutviklingen i solenergi McKinsey forventer fremover. Konsulentselskapet har nylig lagd en stor analyse om utviklingen innen solenergi.
Den andre saken er en analyse fra Bloomberg om kostnadene i kullbasert kraft i Asia. Prisen på kullet kinesere og indere trenger for å fyre sine kullkraftverk er i ferd med å nå det samme nivået, altså 10 US cent/kwh. Priskurvene for solenergi, basert på såkalt LCOE, kostnaden per kwh over et anleggs levetid, er i ferd med å krysse kostnaden for kullkraft i Asia! Dette er utrolig lovende – og er i klimasammenheng det eneste som kan knekke utslippskurvene i store rasktvoksende økonomier som den kinesiske og den indiske.
For Norge er gassens verdi i et slikt bilde det sentrale. Norsk gass, særlig hvis den kommer fra Barentshavet, vil raskt gi dyrere kraft enn 10 US cent/kwh – i hvert fall hvis det skal bli noe igjen til staten etter at alle kostnader knyttet til utvinning og transport er betalt. Og her er kjernespørsmålet knyttet til norsk petroleumssektors fremtid: Hvilke ressurser vil det være lønnsomt å hente opp? Hvor er det grunnrente?