Bare noen uker før den offisielle åpningen av testsenteret for karbonfangst på Mongstad melder Statoil at raffineriet er en så dårlig forretning at det kan bli stengt. 9,2 milliarder i tap på to år er mye penger, selv for Statoil. Samtidig har gasskraftverket på Kårstø stått stille snart et år fordi det ikke lønner seg å produsere gasskraft i et marked der stadig mer fornybar elektrisitet kommer på markedet.

Det er med andre ord dårlige tider for den fossile energi-industriens to flaggskip, Kårstø og Mongstad. Dersom disse to industrianleggene legges ned, vil norske CO₂-utslipp bli redusert med omkring 3,5 millioner tonn – og naturligvis gjøre det langt enklere å oppfylle klimaforlikets krav om kutt i nasjonale klimautslipp. Fordi både gasskraftverk og oljeraffinerier er omfattet av EUs kvotehandelssystem spiller det ingen rolle for EUs totale utslipp hvor denne virksomheten foregår, men fra klimaståsted er det selvsagt en fordel at virksomheten begrenses mest mulig.

Raffineriet på Mongstad sliter fordi det er overkapasitet i sektoren. Ingenting tyder på at forbruket av oljeprodukter i Europa vil øke fremover. Noen raffinerier må derfor bort for at de gjenværende skal få akseptabel lønnsomhet.

Norsk Industri klager over at norske oljeraffinerier har dårligere rammebetingelser enn i andre europeiske land, men nyhetsmeldingene tyder på at Finansdepartementet står knallhardt mot alle forsøk på å true frem lettelser.

Det er bare noen få år siden det ble bygd et gassfyrt kraftvarmeverk på Mongstad. Det er CO₂ fra dette kraftverket som skal brukes i testsenteret for karbonfangst som åpnes om noen uker – og ideen om fullskalarensing på Mongstad bygger på at all CO₂-en fra kraftverket skal renses.

Legges Mongstad-raffineriet ned vil det ikke bli noen måne å lande på – kraftvarmeverket vil være ulønnsomt når det ikke lenger er noe marked for varmen.