I en tid der solcelleindustrien slår stadig nye rekorder, heller forfatteren bak boken «Taming the Sun», den 29-årige Stanford-forskeren og eks McKinsey-konsulenten Varun Sivaram, kaldt vann i blodet på alle som antar at stadig billigere solceller, batterier og el-biler vil lede oss til den ønskede solenergirevolusjonen.

(Read the English version of this article).

Solcellestrøm vil bli rammet av verdiforringelse («value deflation»), advarer han, når det på solfylte dager blir for mye av den, slik vi allerede i dag ser eksempler på, bl.a i Chile og Tyskland.

Men Sivaram er grunnleggende optimist, og mener fortsatt vekst i solenergi er nøkkelen til å lykkes med å nå målene i Paris-avtalen. Men, en slik vedvarende vekst er avhengig av dyp innovasjon på tre områder – teknologi, finansiering, energimarkedets organisering – hvorav to er omtalt her.

Perovskitt og flytende solenergi

«Arbeidshesten» i solcelleindustrien, silisium, har vist imponerende fremgang og kostnadsreduksjoner over lengre tid. Men silisium kan ikke bli billig og effektivt nok til sørge for vekst når markedsprisene for solstrøm har falt med rundt 75 prosent, noe som vil inntre en gang etter 2030, advarer Sivaram. Det er derfor nødvendig å investere mer i utprøvingen av alternative materialer. Han har spesielt tro på perovskitt, som forskerne nå fremstiller syntetisk, og som både er fleksibelt og som har større båndbredde og dermed kan gi høyere effektivitet enn silisium. Ved for eksempel å legge tre lag perovskitt i en solcelle kan effektiviteten  økes til over 40 prosent, ifølge Sivaram, det dobbelte av de beste med dagens silisiumteknologi. Oxford Photovoltaics, der forøvrig Statoil er en av investorene, har annonsert at de vil begynne å selge solceller bestående av silisium pluss et lag med perovskitt allerede i 2018.

Men selv om solceller bestående av perovskitt i teorien kan gi mer kostnadseffektive solceller, virker det som forfatteren undervurderer utfordringene ved oppskalering.