Med den ferske rapporten om veien til 1,5 grader fra FNs klimapanel har klimatrusselen rykket nærmere, og det er blitt svært synlig at både Norge og verden ellers ligger milevis unna å nå målsettingen om å ikke passere 1,5 graders oppvarming. Tiltakene og viljen til å nå de avgjørende klimamålene er langt fra sterk nok. Statsbudsjettet som ble lagt fram samme dag demonstrerer at alvoret åpenbart ikke er gått opp for de ansvarlige myndighetene. Norge fortsetter å stole på at EUs kvotesystem skal gjøre det meste av jobben, selv om dette hittil har vist seg helt utilstrekkelig for oppgaven. I tillegg viser klimarapporten at EUs mål om 40 prosent kutt i 2030 alt for svakt. Dersom hele verden må kutte halvparten av utslippene innen 12 år, må åpenbart rike land som Norge kutte enda langt mer! Ciceros Bjørn Samset har nylig uttalt at regjeringen ikke har noen ide om hvordan vi skal nå klimamålene.

Samtidig er klimaøkonomen William Nordhaus i disse dager blitt tildelt Nobels minnepris i økonomi. Nordhaus er kritisk til EUs kvotesystem, men anbefaler i et nylig intervju i New York Times karbonavgifter “koblet til noe populært”, som en sjekk i posten. Dette kan høres ut som Naturvernforbundets forslag Karbonavgift til fordeling (KAF).

Hvordan bli kvitt fossile brennstoffer?

Vår avhengighet av fossil energi er hovedgrunnen til at utslippene ikke blir kuttet raskt nok, og denne avhengigheten har blitt ytterligere forsterket av at fossil energi fortsatt er det billigste alternativet. Dersom vi skal kunne kutte utslippene raskt nok, må fossil energi bli dyrere. Prisen burde inkludere de reelle kostnadene som fossil energibruk har for både miljø og samfunn.

Men her også ser vi at det mangler politiske vilje til å endre på avgiftssystemet vårt , slik at fossil energi blir dyrt nok. Den årlige striden rundt statsbudsjettsforhandlingene viser hvor vanskelig dette er. Det ender gjerne – som i 2016 – med en liten økning i drivstoffavgifter, som blir oppveid av lettelser i andre avgifter for bilistene. Gjennom flere år har vi sett at frykten for et opprør mot økte avgifter på drivstoff har satt en effektiv stopper for de endringene som trengs. Samtidig sier over halvparten av nordmenn at de gjerne vil øke drivstoffavgiftene, dersom de vet at pengene går til miljøtiltak, i følge en undersøkelse fra Cicero. Dette viser at det er vilje i folket til endring. Men denne viljen kan lett svekkes når det reises tvil rundt effekt og urettferdige utslag av stigende priser, som at bare de rike vil kunne fortsette å fly til Syden, mens det blir for dyrt for lavinntektsgrupper.