Statoil snakker seg varme om det, IEA gjør det, og energiministre, investorer og industri over hele verden kan knapt møtes uten at det blir et samtaletema. Men ikke Terje Søviknes. På Statoils høstkonferanse denne uken var det tydelig hvorfor: Jo mer snakk det blir om den disruptive effekten som sol, vind og lagring har for verdens energimarkeder, jo vanskeligere blir det for oljestatsråden å overbevise oljeselskapene om verdien av å investere i nordområdene.

Scenen var satt for et foredrag der regjeringen kunne presentert sitt syn på de internasjonale energi- og klimautfordringene, slik IEA-rapporten World Energy Outlook som fremlagt av IEAs sjeføkonom Fatih Birol og flere av Statoils innslag la opp til.

"Vi har aldri sett noe liknende, prisen på solenergi er halvert på tre år", sa for eksempel Birol tydelig inspirert, og la til: "Våre eksperter tror nå solkraften vil bli ytterligere 50 prosent billigere de neste tre årene".

Slikt engasjement var det ikke spor av hos statsråden.

"Den raske utbyggingen og fallet i kostnader for fornybar energi er gode nyheter", erkjente riktignok Søviknes, men skyndte seg å legge til: "Verden vil fortsette å etterspørre olje og gass i tiden fremover".

Deretter gikk han over til å holde en lang forsvarstale om hvorfor alt er som det bør være i den norske oljepolitikken.

Man kan være enig eller uenig med Terje Søviknes, men det er viktig å forstå dobbeltrollen han har havnet i. Presset mot politikken kommer nå fra alle kanter, ikke lenger bare miljøbevegelsen. Selv de anerkjente oljeselskapene vender arktiske leteområder ryggen, og fokuserer på områder med lavere risiko. Klimarettssaken har skapt mer brudulje og negativ omtale internasjonalt enn man hadde regnet med. Eksperter og politikere har tatt til orde for en endring av skatteregimet for oljeselskapene. Goliat-saken har satt ubehagelig søkelys på departementets lettvinte håndtering av den økonomiske risikoen i forbindelse med utbyggingsvedtak, og gitt ny ammunisjon til de som frykter at lave gasspriser vil gjøre Barentshavet ulønnsomt. Og nå sist det overraskende utspillet fra fondsforvalteren Norges Bank om at Oljefondet bør trekke seg ut av oljeaksjer, for å redusere statens risiko knyttet til oljevirksomheten.