La det være sagt med en gang: Karbonfangst og -lagring (CCS) er en teknologi som er nødvendig i kampen mot klimaendringene. Norge har, som en av fossilenergiens store profitører, et særskilt ansvar for å løfte frem denne teknologien.

Det er videre helt klart at uten sterk statlig medvirkning, så blir dette ikke noe av. Men når politikken på området nå skal utvikles, er det avgjørende at det skjer på en måte som gjør at man unngår store belastninger på statsbudsjettet i år etter år.

Statlig støtte til karbonfangst må ikke gå på bekostning av andre klimapolitiske tiltak eller øvrige gode formål skattepengene brukes på. Derfor er det kan hende nødvendig å finne nye inntektskilder for å finansiere statens andel av satsingen på karbonfangst.

CCS-avgift

Et veldig nærliggende alternativ vil da være å legge en CCS-avgift på toppen av CO₂-avgiften oljeselskapene på norsk sokkel betaler. Zero har lansert noe liknende. Norge var først ute med å innføre CO₂-avgift, og den har det vært snakket mye pent om. En CCS-avgift vil kunne inngå som en komponent i selskapenes «licence to operate». Dette vil oljeselskapene sikkert protestere mot, men det vil med fordelingspolitiske øyne være rimelig og rettferdig om denne kostnaden pålegges selskapene – og ikke norske lønnsmottakere.

En slik CCS-avgift vil kunne hjelpe til med å finansiere karbonfangstprosjekter som på Klemetsrud og i Grenland, samt «søplekassen» som må etableres i Nordsjøen.

Kommersielt marked?

Men selv med et slikt bidrag til statlig finansiering, vil det trenges langt mer utvikling av forretningsmodeller for karbonfangst og -lagring enn vi har sett til nå.

I Aftenposten fredag 16. februarstiller Shell-toppen Ben van Beurden, Totals toppsjef Patrick Pouyanné og Statoils egen Eldar Sætre opp og snakker varmt om karbonfangst, og mer presist om behovet for statlig støtte til å bygge et CO₂-lager, en «søplekasse» for CO₂ i Nordsjøen. Mandag 19. januar følger toppsjefen i finske Fortum, Pekka Lundmark, som eier Klemetsrud-anlegget, opp i Dagens Næringsliv og ber om statsstøtte.

Samtidig har både NHO, LO, Zero og Bellona – samt fire tidligere olje- og energiministre – lagt press på Erna Solberg ved å ut offentlig til støtte for karbonfangst.