Syntetisk drivstoff fremstilt i en karbonnøytral prosess ved hjelp av sollys, CO₂ og spesialdesignede mikro-organismer? Tanken er ikke lenger luftig fremtidsmusikk; den er nå kommet et betydelig steg nærmere kommersiell virkelighet.

Magasinet Clean Technica skrev i juli at det amerikanske selskapet Joule nå har blitt sertifisert av USAs miljødirektorat EPA til å oppskalere testproduksjonen ved selskapets produksjonsanlegg i Hobbs, New Mexico. Dersom den nystartede bedriften, som så langt har hentet 160 millioner dollar og bl.a fått bilprodusenten Audi med på laget, lykkes med å oppskalere produksjonen, har oljeselskapene fått en ny trussel – eller mulighet – å forholde seg til.

Forskere og industri har lenge vært på jakt etter en bærekraftig metode for fremstilling av biodrivstoff, som alternativ til dagens metode som krever så mye dyrkbar mark at det rammer matvareproduksjonen. Den hittil mest lovende retningen har vært å satse på alge-produsert biomasse. Et interessant eksempel på dette er utviklingssamarbeidet mellom Boeing og Masdar, omtalt i Energi og Klima tidligere i år.

Men prosessen ved å dyrke, høste og prosessere alge-basert biomasse er ressurskrevende, noe som har fått mange til å stille spørsmål om denne såkalte tredjegenerasjons teknologien vil kunne svare seg for annet enn spesielle høyverdiapplikasjoner som f.eks drivstoff for flymotorer.

Svaret fra det Massachusetts-baserte høyteknologiselskapet Joule er å satse på det de kaller en industrialisering av fotosyntesen, naturens suverene produksjonsmetode. De MIT- og Harvard-tilknyttede forskerne som står bak Joules patenter, har publisert en fagfellevurdert artikkel som beskriver det vitenskapelige grunnlaget for produksjonsmetoden og sammenligner denne med alge-basert fremstilling av biodrivstoff.

Det unike ved Joules teknologi er at de bruker spesialdesignede mikroorganismer – cyanobakterier -, som er verdens eldste organiske materiale. Dette er såkalte fotosyntetiske bakterier, som blandes i brakk- eller saltvann, og eksponeres for sollys og tilføres avgass med konsentrert CO₂-innhold, f.eks. fra et nærliggende gass- eller kullkraftverk, sementfabrikk eller annet som slipper ut store mengder CO₂. Fotonene fra sollyset gir mikro-organismene energi nok til å binde CO₂ i løpet av sekunder for deretter å omdanne dette til drivstoff i en kontinuerlig prosess. Prosessen kan sees som en avansert akselerering av naturens egen måte å omdanne organisk karbon til drivstoff på.