Det er mange sterke argumenter som taler for at Kina er tjent med at det i løpet av de nærmeste par tiårene kommer et grønt skifte i økonomien. Interesserte kan lese nærmere analyser av dette i rapporten «2050: et paradigmefremsyn» som Econ Pöyry og Norsk Klimastiftelse publiserte på Zero-konferansen.

En kortversjon: Kina er sterkt utsatt for klimaendringer og har svært begrensede petroleumsressurser. Kullet, som landet er rikt på, utgjør en betydelig lokal helserisiko når det brennes – i tillegg til at det er en stor kilde til CO₂-utslipp.

Samtidig er den industrielle ekspansjonen i fornybar energi – først og fremst vind og sol – enormt sterk. Kina ruller ut vindkraft i et voldsomt tempo og teknologiselskapene i sektoren begynner å ekspandere globalt. I solindustrien er den kinesiske dominansen enda mer påtakelig. Et ytterligere tegn er at kinesiske investorer i økende grad ser mot nye markeder i Europa og ellers for investeringer i infrastruktur og kraftproduksjon.  Man ser altså tendenser til en utvikling der kinesiske selskaper i økende grad både leverer teknologien og eier kraftverkene – altså at kinesiske selskaper tar hånd om hele verdikjeden.

Hittil er den kinesiske tilstedeværelsen tydeligst innen vind- og sol, men de kommer nok også på andre felt; batteriteknologi, for eksempel. Den sterke kinesiske ekspansjonskraften gjør selvfølgelig at konkurransen skjerpes – at kostnadskurvene går raskere nedover og at innovasjonstakten øker.

Så tilbake til Durban og rollen en global klimaavtale kan spille: Ingenting vil øke markedene for klimariktige teknologier mer enn at det kommer på plass et globalt klimaregime. Men en avtale får ingen betydning for utslippene før den omsettes i konkrete tiltak "på bakken".

Går vi fem-syv år tilbake, fantes hverken teknologiene eller den industrielle kapasiteten som kunne sikre et raskt skifte mot lavkarbon-safunnet. Går vi fem-syv år frem, vil oppbyggingen vi nå ser innen sol, vind, og andre grønne energiteknologier ha kommet betydelig lenger. De politiske rammene i ulike land vil være bedre utviklet, og finansnæringen vil oppleve at risikoen er redusert.

Dess strengere en global avtale blir, dess sterkere blir etterspørselen etter løsninger som kan skyve ut fossil energi i stor hastighet, altså i sektorer der kinesiske selskaper ekspanderer hver eneste dag og har vunnet sterke strategiske posisjoner.

Jo, det er gode grunner for at Kina vil bli en pådriver for et strengt globalt klimaregime – når de føler at tiden er inne.