Min analyse: Norge trenger en troverdig fortelling og samlende strategi som kan forene meget bredt i samfunnet, og som kan ta oss gjennom omstillingen både mer klimaendringer og mer klimapolitikk vil medføre. Dessverre er det sterke tegn til det motsatte – nemlig at både politikken og den politiske debatten preges av en endeløs rekke små og store konflikter som på en eller annen måte er knyttet til klima. Det som trengs er samlende innsats for gode løsninger. Det som observeres er fragmentering og splid.

I nyhetene: I politikken dominerer spørsmål som har
en eller annen kobling til klima og energi. Dette er noen saker fra
nyhetsbildet nå.

Samtidig gir vinteren 2020 et dystert langtidsvarsel.

Klimaendringene betyr at det blir varmere, våtere og
villere. Klimaendringene kommer til å koste, for samfunnet, for berørte
næringer, for enkeltpersoner.

Hva skjer fremover? Disse «norske» sakene kunne vært
supplert med liknende historier fra den internasjonale dagsordenen. Klimaendringer
og klimapolitikk blir viktigere uke for uke – og vil i realiteten dominere all
politikk og all næringsvirksomhet så langt fremover vi kan skue. Det store
spørsmålet er dette:

Klarer vi å løfte i flokk?

Klarer vi å forene motsetninger, samle ressurser, sikre rettferdig
fordeling – foreta store endringer som vi som samfunn og menneskehet er tjent
med – eller synker vi dypere ned i en myr der store og små konflikter i
realiteten ikke gir andre utfall enn handlingslammelse og dypere konflikt?

Dette gjelder i norsk politikk, det gjelder i næringsliv og
finans, og det gjelder i internasjonalt samarbeid og global klimapolitikk.

Både klimaendringer og klimapolitikk vil kreve at ledere tar
lederskap og viser ansvar. Vi trenger en samlende fortelling som (nesten) alle
kan stille seg bak. Dette var metoden FNs daværende klimasjef Christiana
Figueres fikk til å fungere
foran Paris-toppmøtet. Vi trenger mer av dette, på alle nivåer i politikken.

Det store bildet: Uten at verdensøkonomien kommer til nullutslipp, så vil ikke klimaendringene stoppe opp. Så lenge vi tilfører atmosfæren mer CO₂ enn kloden tar opp, så vil pådraget fortsette og vi overlater fremtidige generasjoner en større byrde. Først når vi er på null utslipp, vil klimaet stabilisere seg.

De teknologiske løsningene er kjent og til stede, slik Terje Osmundsen skriver i sin omtale av Chris Goodalls nye bok. Mye og billig vindkraft, solenergi og hydrogen kan omdanne energisystemene slik at vi kan bli kvitt den fossile energien og skaffe samfunnet energitjenestene som trengs ved hjelp av fornybar elektrisitet. Da kan øvrige samfunnssektorer som transport og industri omstilles. Samtidig må bruken av landarealer og matproduksjonen skje på en langsiktig og bærekraftig måte.

Vi vet hvordan vi kan komme til nullutslipp, det er fullt
mulig, med riktig politikk og felles innsats. Det gjelder lokalt, nasjonalt,
europeisk og globalt.

Men det er umulig hvis vi ikke klarer å løfte i flokk.