Klimameldingen gir noen svar. Men det er påfallende at det har tatt så lang tid å lage dette dokumentet. Det sier noe om mangelen på politisk trøkk fra statsministerkontoret. Og det sier noe om hvor mange institusjonaliserte interessemotsetninger som skal håndteres i klimapolitikken. Forslagene som fremmes har, i litt ulike varianter, ligget på bordet i mange år. Så kom altså Bård Vegar Solhjell inn som miljøvernminister og fikk det ferdig. Det er i seg selv en seier.

Jeg noterte noen spørsmål før jeg startet den første skrålesningen av meldingen i formiddag.

* Gir meldingen føringer som innebærer en gradvis omlegging av Norge til et lavutslippssamfunn?


Det første spørsmålet på min liste handler om de langsiktige målsettingene, retningen. Dette er det vanskelig å snakke om i oljelandet. Jens Stoltenberg har en helt annen retorikk i disse spørsmålene enn for eksempel sin kollega i Danmark, Helle Thorning-Schmidt. Det er ingen glød og entusiasme å spore hos Stoltenberg når han nærmer seg kjernen i klimautfordringen, nemlig at vi må redusere bruken av fossile brensler kraftig – og at det må skje raskt. Dette leder fort videre til spørsmålet om det politiske lederskapets vilje, styrke og kraft. Det virker som Stoltenberg helst vil slippe å peke ut kursen mot det post-fossile Norge, selv om det ikke er grunn til å tvile et sekund på hans klimaengasjement. Det er imidlertid et kompliserende faktum at klimaomstillingen kan true grunnrenten i norsk petroleumsutvinning hvis skiftet kommer for brått. Norge er et oljeland.

Likevel er det bra tegn i meldingen, så svaret på spørsmålet blir derfor tja. Det er gode tegn, både retorisk og politisk.

Man vet at en omlegging av økonomien i klimariktig retning vil tvinge seg frem. Det er likevel for uforpliktende når man ikke tør å gjøre som britene og innføre en klimalov, eller å høre på Energi Norges forslag om en slags handlingsregel i klimapolitikken for å sikre gradvise utslippsreduksjoner frem mot 2050.

* Betyr meldingen at det utvikles konkrete virkemidler som fører til utslippsreduksjoner og omlegging på ulike samfunnsområder i Norge?


Svaret på dette spørsmålet er også tja. Meldingen inneholder mange gode forslag, for eksempel på transportområdet. Det er fornuftig å satse på kollektivtrafikk og å legge til rette for innføring av lavutslippsbiler etter hvert som de kommer på markedet. Sykling er også fint, særlig for folkehelsen.

Men det er noe med den overordnede tilnærmingen som hadde vært lettere om man hadde gjort som svenskene og delt utslippene i to; den kvotepliktige og ikke-kvotepliktige sektoren. Den kvotepliktige sektoren er regulert på EU-nivå. Den ikke-kvotepliktige sektoren, transport og mye av den stasjonære energibruken, er ikke omfattet av kvotesystemet.