Har du noen gang opplevd at de forholder seg litt anderledes til bruk av energi i andre land enn vi gjør i Norge? Har du fomlet rundt i mørke oppganger på leit etter inngangsdøren i Barcelona, fordi tidsstyringen slår av lyset før du klarer å tenke «Home, sweet home»? Selv i Karl Ove Knausgårds Min kamp 2 er det en historie om hvordan moren går seg hjelpesløst vill i en mørk stockholmsoppgang. En ting jeg har lagt merke til er at utenlandske gjester forteller at de synes det er varmt i norske hjem.

Normer og adferd

Det er i møte med andre normer at man kan se seg selv og sin adferd i perspektiv. En norm er noe vi oppfatter som en regel eller et mønster for oppførsel. Du skal si takk for maten, og banke på døren før du går inn. Normene varierer fra samfunn til samfunn, og endrer seg også over tid. Det er for eksempel lettere å slippe unna å sitte ved spisebordet med luen på i dag enn da foreldrene dine vokste opp.

Vi kan forholde oss ganske fritt til endel normer. Foreldrene mine ville for eksempel at jeg skulle skru av lyset da jeg gikk ut av rommet. Men, de insisterte på at lysene skulle være tent hvis vi forlot huset. For pappa var rasjonalet at potensielle innbruddstyver skulle tenke; «Ai, ai! Her er noen hjemme. Vi får lete videre.» For mamma var det viktig å signalisere at dette var et hjem med lys og varme.

Normer har stor påvirkning på energibruken gjennom hva slags forventninger vi har til resultatet av energibruken.

I en studie av energibruksvaner i norske og japanske husholdninger, fra 1996, trer noen særnorske normer tydelig fram. Forskerne legger merke til at boligene er meget varme, og meget godt belyst. Dette settes i sammenheng med begrepet «koselighet».

«Koselighet» beskrives, som en tilstand av komfort som forskerne oppfatter som påkrevd i norske oppholdsrom. De konkluderer med at energibruksadferden er dypt forankret i den sosiale, kulturelle og symbolske presentasjonen av hjemmet. På den måten fungerer opprettholdelsen av et høyt nivå av koselighet som en forsikring mot sosial misère.

En annen interessant konklusjon er at de norske husholdningenes bruk av varmtvann til oppvasken oppfattes som å falle inn under Vestens tvangsmessige forhold til varmtvann og hygiene. Man kan altså anta at vi ikke sparer på varme til oppvarming av rom eller vann. Er det så ille? Vi har det jo veldig koselig!

Litt kjølig, nå?

I Norge har vi normer som bidrar til et av verdens høyeste forbruk av energi per person. Selv i moderne boliger der grunnlaget for et lavt forbruk er på et historisk toppnivå, ser man at beboerne slår seg til ro med innetemperaturer rundt 22 grader. I eldre boliger som har gjort tiltak som etterisolering eller installering av varmepumpe, viser også undersøkelser at muligheten til å spare energi reduseres på grunn av økt komfort. Det kan tyde på at hvis man legger til rette for komfort så er vi snare til å øke vår egen terskel for komfort, og dermed forbruket.

En årsak til ukritisk bruk av oppvarming kan være en etterkrigstid med lave strømpriser og økende velstand. Har dette forsterket normer og adferd som egentlig handlet om å få mye ut av lite? Selv med knapphet på ressurser, og inngrodd nøysomhet, så skulle hjemmet by på varme og raushet i møte med familie og venner.

Vi har tatt suksessfaktorene (lys og varme), og gjort det til en selvfølgelighet som alltid skal være der, overalt. Har normer utviklet seg i takt med oljerikdommen og gitt oss eldre mennesker som ikke bryr seg nevneverdig om miljø, men som er utpreget nøysomme? Og unge som har et utpreget miljøfokus, men som ikke vet hvordan man skal bruke lite?

Ingen liker en besserwisser

Et problem med å fokusere på komfortnivåene hjemme hos folk er assosiasjonene det gir. Når jeg sier at du kan spare mye på å redusere komfortnivået, virker det som, vel, at du bør ha det litt mer ukomfortabelt. Noen reagerer som om jeg prøver å ta noe fra dem.

Jeg har opplevd liknende tidligere. Det var da jeg bodde i California som 15-åring. Der var normen at billig bensin er en menneskerett. Å snakke om sykling til skolen som et alternativ for familier, med tre biler, brakte frem en distinkt krampereaksjon i øyelokkene. For nordmenn vil et møte med en så inngrodd norm for ikke å bevege seg bringe frem hoderisting, og «de amerikanerne er utrolige, du!». Men å ha 22 grader i rom du knapt nok spaserer gjennom i løpet av en dag, det er bare koselig! Og så har vi 35 spoter i stua for at vi skal se hverandre.

To hygge or not to hygge

Forbruket av energi per person kan sammenlignes med andre land som ligger langt mot nord. Norge, Sverige, USA og Danmark ligger alle rundt 9 000 kWh per person, ifølge SSB. Det som skiller oss fra dem, er at det meste av energien som brukes her til lands, er strøm fra vannkraft. I andre land er det en blanding av olje, gass, fjernvarme, biobrensel og strøm. I 2012 var strømforbruket i norske husholdninger (inkludert hytter) på 7 600 kWh per person.

Elektrisitet er en utrolig edel og anvendelig energikilde, og kan brukes til oppvarming, belysning, teknisk utstyr, transport og mange produksjonsprosesser. Og den er nøkkelen til det som kan være suksesshistorien til energieffektiviseringen i norske boliger. Gode tiltak på boligen, som oppgradering av bygningskroppen, bruk av mer energieffektiv oppvarming og temperatursoning av rom, samt adferdstilpasning, gir bedre komfort, mere hensiktsmessig energibruk, lavere strømregninger og mer elektrisitet til å bruke der det gir en effekt for samfunn og miljø.

Moderne boliger utgjør et såpass stort brudd med den tradisjonelle adferden i forhold til oppvarming og komfort, og et såpass stort potensial for lavt forbruk, at en boligvert ved boarding nesten skulle vært påkrevd.

I gamle hus, som allerede har gjort opp for CO₂-avtrykket sitt, utgjør energitiltak og tilpasset adferd en kjemperessurs for miljøet, og for boligeiernes økonomi og komfort.

Der «resten» av trendverdenen vil ha selvdisiplin gjennom meditasjon, rydding, målrettet trening og ekstreme dietter, representerer vår tilnærming til hygge, og koselighet, et «Ja, takk til alt». Det er samvær med venner, familie, stearinlys, kanelboller og varme fra ilden (eller tilsvarende). Aller helst i hjemmets lune rede.

Bevisstgjøring rundt egen adferd handler ikke om redusert komfort, men større kunnskap om hvordan du får det beste for deg og dine, i ditt eget hjem.