Har du noen gang opplevd at de forholder seg litt anderledes til bruk av energi i andre land enn vi gjør i Norge? Har du fomlet rundt i mørke oppganger på leit etter inngangsdøren i Barcelona, fordi tidsstyringen slår av lyset før du klarer å tenke «Home, sweet home»? Selv i Karl Ove Knausgårds Min kamp 2 er det en historie om hvordan moren går seg hjelpesløst vill i en mørk stockholmsoppgang. En ting jeg har lagt merke til er at utenlandske gjester forteller at de synes det er varmt i norske hjem.

Normer og adferd

Det er i møte med andre normer at man kan se seg selv og sin adferd i perspektiv. En norm er noe vi oppfatter som en regel eller et mønster for oppførsel. Du skal si takk for maten, og banke på døren før du går inn. Normene varierer fra samfunn til samfunn, og endrer seg også over tid. Det er for eksempel lettere å slippe unna å sitte ved spisebordet med luen på i dag enn da foreldrene dine vokste opp.

Vi kan forholde oss ganske fritt til endel normer. Foreldrene mine ville for eksempel at jeg skulle skru av lyset da jeg gikk ut av rommet. Men, de insisterte på at lysene skulle være tent hvis vi forlot huset. For pappa var rasjonalet at potensielle innbruddstyver skulle tenke; «Ai, ai! Her er noen hjemme. Vi får lete videre.» For mamma var det viktig å signalisere at dette var et hjem med lys og varme.

Normer har stor påvirkning på energibruken gjennom hva slags forventninger vi har til resultatet av energibruken.

I en studie av energibruksvaner i norske og japanske husholdninger, fra 1996, trer noen særnorske normer tydelig fram. Forskerne legger merke til at boligene er meget varme, og meget godt belyst. Dette settes i sammenheng med begrepet «koselighet».

«Koselighet» beskrives, som en tilstand av komfort som forskerne oppfatter som påkrevd i norske oppholdsrom. De konkluderer med at energibruksadferden er dypt forankret i den sosiale, kulturelle og symbolske presentasjonen av hjemmet. På den måten fungerer opprettholdelsen av et høyt nivå av koselighet som en forsikring mot sosial misère.

En annen interessant konklusjon er at de norske husholdningenes bruk av varmtvann til oppvasken oppfattes som å falle inn under Vestens tvangsmessige forhold til varmtvann og hygiene. Man kan altså anta at vi ikke sparer på varme til oppvarming av rom eller vann. Er det så ille? Vi har det jo veldig koselig!

Litt kjølig, nå?

I Norge har vi normer som bidrar til et av verdens høyeste forbruk av energi per person. Selv i moderne boliger der grunnlaget for et lavt forbruk er på et historisk toppnivå, ser man at beboerne slår seg til ro med innetemperaturer rundt 22 grader. I eldre boliger som har gjort tiltak som etterisolering eller installering av varmepumpe, viser også undersøkelser at muligheten til å spare energi reduseres på grunn av økt komfort. Det kan tyde på at hvis man legger til rette for komfort så er vi snare til å øke vår egen terskel for komfort, og dermed forbruket.