Knut Olav Tveit i
Småkraftforeninga gjentar mantraet om at kraftprodusenter må kunne
selge opprinnelsesgarantier for å ta ut gevinsten av fornybar kraft
i et innlegg den 30. oktober. Innlegget hans gror ut av Landssamanslutninga av
Vasskraftkommunars (LVKs) påstand om at det er i strid med formålet
med konsesjonskraftordningen at andre stikker av med fornybarheten i
kraften. Tveit er positiv til LVKs poeng. Det er jeg også, men av
litt andre grunner, vil jeg tro.

Tveit argumenterer med at opprinnelsesgarantier er viktig for å ta
ut gevinsten av fornybar kraft. Virkelig? Fornybar kraft konkurrerer
med kull- og gasskraft på kraftmarkedet. På markedet har fornybar
kraft et vesentlig fortrinn: EUs kvotehandelssystem, som hever prisen på kull- og
gasskraftproduksjon. I Norge har vi praktisk talt ingen kull- og
gasskraft, men siden prisen på utslippskvoter hever norske
strømpriser så gir kvotehandelssystemet en stor merinntekt for
norsk fornybar kraft. Det er forventet at kvoteprisene vil øke i årene fremover,
så merinntektene vil øke. I tillegg får fornybar kraft bygd etter
2009 grønne sertifikater, som norske forbrukere pålegges å kjøpe
til en langt høyere pris enn opprinnelsesgarantier. Så nei,
opprinnelsesgarantier er ikke så viktig når det gjelder å ta ut
verdien av fornybar kraft. De er i beste fall en ren ekstrapremie,
som Tveit faktisk påpeker i innlegget sitt.

Så hva mener
industrien om opprinnelsesgarantier?
Tro det eller ei, vi har faktisk ingenting imot dem. Hvis folk har
lyst til å gi fornybare kraftprodusenter litt ekstra støtte, så er
det helt ok. Men da må folk få vite at opprinnelsesgarantier ikke
har noe med klimatiltak å gjøre, og at pengene ikke nødvendigvis
brukes til å bygge mer fornybar kraft. De kan like gjerne bli brukt
til sykehus, skoler og andre formål. For all del, det er greit det
og. Bruk gjerne penger på et produkt som er designet for å hanke
inn en ekstrapremie til mellommenn og offentlig virksomhet hvis du
vil.