Artikkelen er hentet fra rapporten Europas grønne skifte (pdf), om EUs energi- og klimapolitikk. Norsk Klimastiftelse er utgiver, mens Energi og Klima har stått for det redaksjonelle arbeidet. Se alle artiklene fra rapporten.

Kullforbruket i Europa gikk kraftig ned på 1990-tallet. Så, fra 1999 til 2007, lå forbruket nokså jevnt, før man fikk to nye år med fall. Men de siste tre årene har kullforbruket i Europa igjen økt. Sammenligner man de første ni månedene i 2012 med samme periode i 2011 opplevde EU en økning i forbruk og import av kull med henholdsvis 2 og 9 prosent. I Storbritannia og Spania økte kullforbruket med 28 prosent, i Frankrike 16 prosent og i Tyskland 3 prosent.

Samtidig med økt kulletterspørsel har gassforbruket falt. Fra 2010 til 2012 sank EUs etterspørsel etter gass med over 12 prosent, og dermed er etterspørselen tilbake til nivået for ti år siden. Forklaringen er en kombinasjon av flere forhold:

• Skifergass-boomen i USA har bidratt til overkapasitet av kull på verdensmarkedet, som igjen har ført til reduserte kullpriser.
• Kull, som produserer mest klimagasser av alle fossile energikilder, kommer godt ut av at CO₂-avgiften i Europa er på et historisk lavt nivå.
• Gassprisen i Europa er høy grunnet stadig mer kostbar utvinning.

Felles får både kull og gass er at de nå utfordres av fornybar. Storstilt utbygging av vind og sol i flere europeiske markeder har kuttet pristoppene til de fossile kraftverkene. Dermed har lønnsomheten falt, og investeringsbeslutninger er satt på vent eller avlyst (se også intervju med Vattenfalls konsernsjef Øystein Løseth). Bare de siste tre årene har nye gass- og kullkraftverkprosjekter i Europa, med samlet kapasitet på henholdsvis 40 GW og 25 GW, blitt utsatt eller kansellert. Det tilsvarer omtrent den samlede kapasiteten til Nederland, Belgia og Danmark.

I en rapport om framtidsutsiktene for kull i Tyskland, Nederland og Spania skriver konsulentselskapet Pöyry at det som nå bygges av kullkraftverk i disse landene er resultat av investeringsbeslutninger tatt i perioden 2006-2008. Pöyrys konklusjon er at det ikke vil bli bygget nye kullkraftverk her frem mot 2020, noe som også bekreftes av kraftselskapene selv. Både RWE, E.ON og Vattenfall har den siste tiden uttalt at de ikke planlegger nye kullkraftverk.

En annen viktig utvikling er at gamle kullkraftverk som utgjør nesten en femtedel av EUs samlede kullkapasitet vil stenges ned det neste tiåret. Deutsche Bank tror dette vil resultere i at kullforbruket reduseres med 26 prosent innen 2020.

Om reduksjon i kullforbruket fører til økt gassetterspørsel er ikke gitt. Det kommer ifølge Det internasjonale energibyrået helt an på hvordan gapet mellom energietterspørsel og fornybarutbygging fylles. Gass ble en gang sett på som det foretrukne energialternativet, men på få år har bildet endret seg. Spørsmålet er om investorene er villig til å bygge nye kraftverk som kanskje bare skal produsere noen hundre timer i året, som et supplement til andre energikilder, mot før 4000 timer.