Vil også Kreutzer & Hedegaard ende i skrivebordskuffen?

Statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen tok 28. oktober imot rapporten fra Connie Hedegaard og Idar Kreutzer (foto: gronnkonkurransekraft.no)
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Det regjeringsoppnevnte utvalget for grønn konkurransekraft har levert en palett med viktige anbefalinger som overskrider de tradisjonelle grensene for sektorpolitikk og departementsansvar. Statsminister Erna Solberg var raskt ute med å trekke frem alle mulighetene for positiv omstilling som utvalget peker på, og lover at regjeringen «vil se nærmere på» prinsippene og anbefalingene fra Connie Hedegaard og Idar Kreutzer.
Men det som nå blir spennende er hvordan hun og klimaminister Vidar Helgesen vil legge opp arbeidet med en sektorovergripende overgang til lavutslippssamfunnet som utvalget mener både er mulig og nødvendig. Hvilke styringsreformer har regjeringen tenkt på for å unngå at anbefalingene ender i skuffen, slik det gikk med «Lavutslippsutvalget» og «Klimakur 2020» som leverte sine anbefalinger for henholdsvis ti og fem år siden?
Dyp endring, ikke noen få "grep"
Det var stort oppmøte fra næringslivets bransjeorganisasjoner, miljøbevegelse og presse da det regjeringsoppnevnte «Ekspertutvalg for Grønn Konkurransekraft» overleverte sin rapport til statsminister Erna Solberg og klimaminister Vidar Helgesen fredag 28. oktober. Sammen med rapporten lå en hel bunke med mer eller mindre ambisiøse «veikart» mot lavutslippssamfunnet utviklet fra ulike deler av norsk næringsliv, som er blitt utarbeidet underveis i prosessen.

Det manglet ikke på teknologioptimisme på seminaret der anbefalingene ble presentert, samtidig som det flere ganger ble understreket at vi har dårlig tid om vi skal nå klimamålene og unngå at Norge mister konkurransekraft i det fremvoksende lavutslippssamfunnet. Men skal målene nås, fremhever utvalget, er det ikke ett eller noen få «grep» som må gjøres; det kreves en dyp endring av politikk- og virkemiddelutformingen på tvers av alle sektorer i samfunnet.
Bakteppet for anbefalingene er at verden etter Paris har skrudd opp tempoet mot realiseringen av klimamålene. Derfor må Norge også skru opp tempoet, hvis ikke taper vi konkurransekraft, fremhever de to ekspert-utrederne. Norge kan blant annet sette som ambisjon å bli det «første fullelektrifiserte samfunn i verden», heter det i rapporten.
