Spillereglene for det europeiske karbonmarkedet endres fra 2013 og ulike aktører er nå i ferd med å forberede seg på endringene som kommer. Tirsdag 15. november holdt advokatfirmaet Arntzen de Besche et seminar om saken.

Dette er nerdestoff så det holder, men likevel viktig. Karbonmarkedet er grunnmuren i den norske klimapolitikken og for industrien kan detaljer få avgjørende betydning. Markedet flytter milliarder.

Som EØS-land kommer Norge i en særstilling. Det må forhandles om tilpasning til de aktuelle direktivene før lover og forskrifter endres.

I forhold til kvotehandelsdirektivets regler for perioden fra 2013-2020 er det for eksempel slik at EU-kommisjonen oppfatter offshore olje- og gass som utsatt for karbonlekkasje, slik at sektoren fortjener gratis kvoter. Norge ønsker å videreføre dagens regime hvor oljesektoren betaler for kvotene.

Det aller meste av den landbaserte industrien i Norge vil få gratis kvoter, mens kraftprodusenter må betale. Det betyr for eksempel at det blir slutt på subsidieringen av gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø.

Karbonprisene er imidlertid svært lave – og uten en skjerping av EUs klimamål til 30 prosent kutt i 2020, vil kvoteprisen ifølge Point Carbon bli liggende på omkring 10 Euro tonnet nesten helt frem til 2020. Det er vesentlig mindre enn man antok før finanskrisen satte inn. Kvotetaket er satt før den økonomiske nedturen rammet.

Så lave karbonpriser betyr at kvotemarkedet ikke har noen effekt i forhold til å fremme teknologiutvikling. Det gir heller ingen overgang fra kull til gass. For å få en “fuelswitch” må prisen være på omkring 25-30 Euro tonnet med dagens gasspriser, ifølge ekspertene.

EUs klimakommissær Connie Hedegaard ønsker at EU skal skjerpe sine klimamål slik at utslippene reduseres med 30 prosent i 2020, og ikke 20 prosent, slik dagens regime legger opp til. Land som Storbritannia, Tyskland og Frankrike vil normalt støtte dette, men EUs ledende politikere bruker alle sine krefter på gjeldskrisen. Når EU kommer seg til hektene og får vridd den politiske oppmerksomheten tilbake mot klimapolitikken, er derfor et åpent spørsmål.