Kullsvart for kullet
Det bygges store mengder kullkraft i Kina, tross myndighetenes signaler om det motsatte. Det viser en ny studie fra Coal Swarm.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Rapporten «The Case for Divesting Coal from the Norwegian Government Pension Fund Global» som denne uken ble presentert av Institute for Energy Economics and Financial Analysis (IEEFA) gir en god og grundig gjennomgang av situasjonen i verdens kullindustri. Bildet som tegnes, basert på solide data og fakta, er helt enkelt kullsvart. Eller man kan velge å se det motsatt. Dette er strålende nyheter for oss som er opptatt av klima. Klimaverstingen kull er trolig over toppen. Det venter nedgang og sakte død.
I denne bloggen har jeg plukket ut noen av momentene det pekes på, men det er absolutt verdt å lese hele analysen. Rapporten munner ut i en anbefaling til Stortinget om å selge seg ut av kull- og kullkraftselskaper. Grunnlaget er en gjennomgang av kullsektoren i lys av Skancke-utvalgets rapport og Norges Banks holdning til klima- og karbonrisiko.
Det er Tom Sanzillo, Director of Finance i IEEFA, som har skrevet rapporten. Han har gått gjennom et omfattende materiale og viser blant annet til en analyse fra Bernstein Research om Kinas rolle i det globale markedet for kullhandel. De konkluderer: «The global thermal coal market will never recover.»
Prisen på kull har falt dramatisk. I 2011 var prisen på Newcastle kull i Australia, en global benchmark, på $140/tonn. Nå er den omkring $60/tonn og er forventet å bli liggende i underkant av dette nivået til utgangen av 2021.
Investeringsbanker verden over har konkludert med at kullsektoren er i en strukturell nedgang og avstår fra investeringer i nye kullgruveprosjekter.
Sanzillo skriver at det er politikk og markedsdynamikk i store kullbrennende land som USA, India og Kina som driver de globale kullmarkedene.
De største kulleksportørene i verden er Indonesia, Australia, Russland og USA. De største importlandene er Kina, Japan, India og Sør-Korea.
Kinas kullimport nådde 327 millioner tonn i 2013, men falt til 282 millioner tonn i 2014. De første månedene i år har Kinas kullimport falt ytterligere. Ifølge Bernstein Research er det forventning om økt kinesisk import som har ligget bak alle nye investeringer i kullproduksjon over hele verden de siste årene.