1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Alf Egil Holmelid
Alf Egil Holmelid
Tidlegare stortingsrepresentant for SV.
Publisert 27. mars 2023
Sist oppdatert 29.3.2023, 10:26
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Kven skal få kraft?

Vi bør prioritere etablerte konkurransedyktige bedrifter som satsar på klimatiltak, og nye klimavennlege bedrifter som bygger på norsk industritradisjon, skriv Alf Holmelid.

Jonas Gahr Støre og en annen mann, begge med ryggen til, peker mot industrianlegg.

Ammoniakkproduksjon – ei av industrisatsingane som bør bli prioritert når krafta er knapp? Her blir statsminister Jonas Gahr Støre vist rundt på Herøya i Porsgrunn, der Yara bygg eit demonstrasjonsprosjekt for grøn ammoniakk. (Foto: Ole Berg-Rusten / NTB POOL)

Publisert 27. mars 2023
Sist oppdatert 29.3.2023, 10:26
Artikkelen er mer enn to år gammel
Alf Egil Holmelid
Alf Egil Holmelid
Tidlegare stortingsrepresentant for SV.

For ein del år sidan var det populært å lansere krav om fleire grøne arbeidsplassar. Men kva er ein grøn arbeidsplass? Å telle grøne arbeidsplassar er ei avsporing. All industri må legge om og tilpasse seg eit nullutsleppssamfunn.

Produksjon, distribusjon og lagring av fornybar energi er sjølve grunnlaget for omstilling til eit klimavennleg samfunn. Men grøn industri er meir enn energiproduksjon. Det er også foredling av energien.

Tydelege kriterium

Elektrifisering er heilt sentralt i arbeidet for å redusere utslepp av klimagassar, både i transportsektoren og i industrien. Men enn så lenge er fornybar kraft ein knapp ressurs, og vi ser no ein gryande debatt om korleis vi skal prioritere denne knappe ressursen.

Førebels er debatten avgrensa til protestar mot kraft til upopulære enkeltformål som bitcoin og TikTok. Men det blir for lettvint og populistisk.

Dersom vi no går inn i ein periode der vi må prioritere kven som skal få kraft, så bør vi vere tydelege på kva kriterium som skal leggast til grunn. Klimaeffekten må stå sentralt. Men vi bør også ta omsyn til sysselsetting som kan kompensere for nedtrapping i petroleumssektoren.

Vi bør legge vekt på å utvikle norsk industrikompetanse ved å prioritere etablerte konkurransedyktige bedrifter som satsar på klimatiltak, og nye klimavennlege bedrifter som bygger på norsk industritradisjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Prosessindustri, batteri, ammoniakk

Norsk prosessindustri ligg langt framme når det gjeld klima og miljø, og ytterlegare elektrifisering kan redusere klimautsleppa. Bransjen er konkurransedyktig og teknologisk leiande. Når det gjeld sysselsetting, så har deler av bransjen stort energiforbruk per arbeidsplass. Den bør derfor utfordrast til å gå lenger nedstrøms og etablere fleire arbeidsplassar.

Batteriproduksjon bygger til dels på kompetanse i prosessindustrien og kan vere ei naturleg vidareutvikling av den. Utfordringa er at mange tunge aktørar i andre land satsar på batteri. Derfor er det viktig å finne si nisje i dette kappløpet og ikkje berre satse på volum.

Ammoniakk kan bli viktig for utvikling av grøn skipsfart, og hydrogen er blant anna eit aktuelt reduksjonsmiddel for metallindustrien. Men volumproduksjon av hydrogen for eksport skaper få arbeidsplassar per MW.

Ein strategi for bruk av krafta

Det er ikkje snakk om at politikarar skal plukke vinnarbedrifter, og det er vanskeleg å lage formelle prioriteringskriterium som Statnett kan bruke for å sortere søknader om meir kraft. Men når vi skal omstille industrien basert på ein knapp ressurs, så bør vi ha ein brei diskusjon om kva industriutvikling vi ønskjer og korleis vi skal komme dit.

Våre støttespillere

Det er viktig å planlegge for å auke produksjonen av fornybar energi. Nesten halvparten av energiforbruket i Noreg er framleis fossilt. Men vi må også diskutere korleis vi skal bruke den fornybare krafta til beste for klima og samfunn.

Vi treng ein strategi for bruk av krafta i tillegg til strategiar for å produsere den.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Industrielt raffinerikompleks med flere blå lagertanker, destillasjonstårn og rørledninger under en overskyet himmel.

Kan Europa greie seg uten norsk gass?

Det trengs beredskap når sola og vinden svikter, det kan ta tid og bli dyrt å bygge nok kraftledninger til Europas elektrifisering. Inntil videre bør vi derfor produsere norsk gass, mener Gerard Doorman.

2. desember 2025
Les mer

Disse sektorene slipper ut mest globalt

Produksjon av elektrisk kraft og industrien er de to sektorene som står for de største direkte utslippene av klimagasser.

1. desember 2025
Les mer

Toll-spliden kan endre Norges forhold til EU

– EØS-avtalen ble skrevet i en tid da tollmurer ble bygget ned. Nå bygges de opp. Og det er først nå Norge merker hva det betyr å være utenfor EUs tollunion, sier Energi og Klimas korrespondent i Brussel, Philippe Bédos Ulvin.

19. november 2025
Les mer
Et industrikompleks med flere bygninger ligger på en halvøy omgitt av vann og fjell under en delvis overskyet himmel.

Hva skal vi leve av etter olje og gass?

Vår tids største utfordring burde hatt større plass i valgkampen, skriver lederne for NHO og LO i Vestland.

3. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026