Kvotekjøp for klimakutt – gir det mening?

Hvis du vil være sikker på at kjøp av klimakvoter gir reelle kutt, så er EU-kvoter det tryggeste. Kaster du en EU-kvote blir det færre tilgjengelige kvoter for kullkraftverk som dette tyske kraftverket.
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Det er en sterk og positiv trend i tiden at selskaper og offentlige virksomheter ønsker å redusere sine egne klimagassutslipp. For å komme lengre enn kutt i egen virksomhet gjør mulig, kan kjøp av kvoter være et godt alternativ. (I denne bloggen skriver jeg om klimakvoter, ikke opprinnelsesgarantier for strøm). Men en kvote er ikke en kvote. Noen av kvotene som tilbys i markedet er like verdiløse som en venezuelansk bolivar. Andre likner mer på sveitserfranc.
Tak på utslippene
Målet for et frivillig kvotekjøp vil for de fleste være å redusere de globale CO₂-utslippene tilsvarende egne utslipp for eksempel knyttet til flyreiser. Slike mekanismer kan fungere bra og være veldig nyttige, altså gi reelle utslippsreduksjoner, dersom ordningene er godt designet.
For å kunne gi reelle utslippsreduksjoner, må kvotene være utstedt for å fungere i et system der det er et tak på de totale utslippene. Dette er tilfellet i EUs kvotemarked ETS. Hvis du kjøper en EU-kvote tilsvarende et tonn CO₂ og kaster den, så blir det en kvote mindre tilgjengelig for industri og kraftverk som trenger kvoter for å oppfylle sine utslippsforpliktelser. Et kjøp av EU-kvoter gir altså en utslippsreduksjon og innskrenker det fremtidige tilbudet av kvoter. Dette er kvotekjøp med mening. Det gir reelle kutt.
EU-kvoter gir utslippskutt
Ønsker du å bruke en slik kvote for å «nulle ut» egne utslipp for eksempel til flyreiser, kan du gå til et selskap som tilbyr slike kvoter og kjøpe en EUA – en European Emission Allowance. Den omsettes nå for i overkant av 20 euro. EU-kvotene er klimakvotenes «sveitserfranc». (Det finnes også andre kvotesystemer med et slikt tak, men EU-systemet er fra norsk ståsted det enkleste å forholde seg til.)
En praktisk måte å gjøre det på kan være å samle opp utslippene en virksomhets flyreiser har medført gjennom et år, og så kjøpe EU-kvoter tilsvarende utslippene. Da kan du si at klimaeffekten av flyreisene til selskapet er «nullet ut». Andre vil måtte ta kuttene utslippene fra dine flyreiser representerer. Det er slik kvotesystemer er ment å fungere. De billigste og enkleste kuttene tas først.
Dette er ikke noe argument for å la være å fly mindre, men det er det beste alternativet hvis man ønsker å bruke kvoter for å utlikne utslipp fra flytrafikken sin.
Kvoter uten klimakutt
I markedet tilbys det også såkalte CER-kvoter. Dette er kvoter som stammer fra Clean Development Mechanism-ordningen (CDM) som er en del av Kyoto-avtalen. En CER (Certified Emission Reduction) utstedes av FN når et prosjekt blir godkjent.
Denne ordningen er forbeholdt prosjekter i utviklingsland. Historisk har CDM-ordningen vært viktig for å utløse klimatiltak i utviklingsland. Fra 2008 og fremover ble det startet svært mange prosjekter og utstedt mange kvoter. Disse CER-kvotene fant kjøpere fordi de kunne brukes i EUs kvotesystem. Etter 2020 kan imidlertid ikke bedriftene i EU bruke slike kvoter. Det kan heller ikke EUs medlemsland. Derfor er det nå svært liten etterspørsel etter CER-kvoter og det er et massivt overskudd av slike kvoter i markedet. Å kjøpe en CER betyr derfor ikke at man "fortrenger" et utslipp fra et selskap som forurenser. Det betyr at man kjøper en kvote som ellers ikke ville blitt brukt.