Kraftprisen er nå blitt ekstremt høy. Den gir enorm fortjeneste til kraftprodusentene og bryter med alle forventninger til hva strøm skal koste i vannkraftlandet Norge. Kan det være andre måter å bestemme kraftprisen på som gir en riktigere fortjeneste til produsentene?

Årsaken til den høye prisen er at den fornybare kraften i perioder ikke klarer å dekke hele behovet. Den fossile kraften som må kjøpes inn, er nå veldig dyr og den bestemmer prisen for alle kilowattimer (kWh) på kraftbørsen. Hvis kjøpet av den fossile kraften ble en kostnad som ble fordelt på alle kWh, ville kWh-prisen falle betydelig.

Burde ikke en slik metode drøftes nå når hele Europa skal legge om sitt energisystem til et fornybart og utslippsfritt kraftsystem?

Ekstrem fortjeneste – skadelig for næringsliv og forbrukere

Kraftprisen har i mange år ligget mellom 20–50 øre/kWh, men har nå i høst ligget mellom 80–380 øre/kWh. Total strømpris med nettkostnader og avgifter kan da for enkelte timer komme opp i over 500 øre/kWh, mens den tidligere nesten aldri kom over 100 øre.

Norge har de siste ti årene hatt et gjennomsnittlig overskudd på 10 TWh av en total produksjon på om lag 140 TWh, hovedsakelig vannkraft, men med om lag 10 TWh vindkraft på land. Investeringskostnadene til vannkraften er i det vesentlig nedbetalt slik at selvkosten er driftskostnader og skatter som ligger på om lag 15 øre/kWh. Fortjenesten er derfor ekstrem når kraften selges for over 100 øre/kWh. Da er det godt at vi, det norske fellesskap, fortsatt eier vannkraften, noe de fleste økonomer og markedsliberalister var imot etter at kraftmarkedet ble etablert i 90-åra.

Men en så høy kraftpris er skadelig for alt næringsliv og ikke minst for alle husholdninger. Med et normalt strømforbruk på 20 000 kWh kan strømregningen øke med opp mot kr 20–30000 i året. Dette er helt uakseptabelt da alle må ha strøm – også de med lave inntekter.

Dyreste tilbyder bestemmer prisen

I dag beregner kraftbørsen i det felles nordiske kraftmarkedet først en felles systempris hver time basert på tilbud fra alle kraftprodusentene på volum og pris og etterspørsel fra kraftkjøperne om volum og hva de er villige til å betale. Deretter blir kraftprisen beregnet i hvert prisområde avhengig av flaskehalser mellom prisområdene. Den dyreste tilbyderen som trengs for å dekke opp kraftbehovet, bestemmer prisen for alle kWh den timen. Når den dyre fossile kraften, som også skal betale for en etter hvert dyrere kvotepris, blir kraftprisen høy så lenge vi trenger den fossile kraften.

• Les ekspertintervju: Slik virker kraftmarkedet

Klimautfordringen krever at vi faser ut all bruk av fossil kraft med utslipp av CO₂ så raskt som mulig og erstatter den med fornybar kraft – vann-, sol- og vindkraft – eller kjernekraft.

Når fossilkraften med utslipp er faset ut, vil kraftprisene igjen falle, men all den nye uregulerbare kraften vil også i fremtiden trenge en støttespiller når det er lite vann og ikke blåser. Det kan være store batterier eller produksjon av kraft med grønt eller blått hydrogen eller gasskraft med karbonfangst og -lagring (CCS).

Kalde perioder med stort kraftbehov opptrer ofte samtidig med lite vind. Kraftmarkedet vil derfor alltid trenge et dyrt supplement med en liten andel i korte og lange perioder. Det ville være galt om slik produksjon skulle bestemme prisen for all annen kraftproduksjon de timene den trengs. Med dagens metode vil vi derfor i all fremtid få en uakseptabel høy kraftpris i korte eller lange perioder og skape et jo-jo kraftmarked. Er det da riktig at vi fortsetter å beregne kraftprisen slik vi gjør i dag?

Andre modeller bør drøftes – her er et forslag

Det er mulig å tenke seg andre modeller, og dette bør nå drøftes. Et alternativ kunne være som følger: Avklar først på kraftbørsen i det nordiske kraftmarkedet prisen og volumet for kjøp av fornybar kraft og kjernekraft. Da vil disse produsentene konkurrere med hverandre om å levere. Hvis volumet som avklares ikke er stort nok til å dekke behovet en gitt time, må børsen avklare kjøp av fossil kraft med eller uten utslipp for å dekke opp kraftbehovet den timen.

Den ekstra kostnaden for kjøp av fossil kraft blir deretter fordelt på alle kWh-ene den timen som kraftkjøperne kjøper. Det vil senke kraftprisen betraktelig til glede for alle i samfunnet. Vi kan ikke fortsette å belaste samfunnet med så høy kraftpris som i dag. Det vil også skade oppslutningen om veien til et nullutslippssamfunn med også en økende høy pris på alt forbruk av karbon.

Alle produsentene får med en slik alternativ metode det de skal ha, og prisen de får, gir de rette signalene til produsentene for nye investeringer. Produsentene av fornybar kraft trenger ikke prissignaler på over 50–60 øre for å investere.

Politisk er det også bestemt at vi skal omstille samfunnet til et netto nullutslippssamfunn i 2050. Allerede innen 2030 skal vi ha kuttet utslippene med 55 prosent. Da trengs det mye mer fornybar kraft. Alle mulige prosjekter for slik kraft bør derfor startes opp raskest mulig.

Produsentene av fossil kraft med utslipp trenger ikke prissignaler i det hele tatt. Det er politisk bestemt at all fossil kraft med utslipp skal ut av markedet så raskt som samfunnet klarer å omstille seg, men produsenter av regulerbar kraft uten utslipp får et prissignal for å være støttespillere.

Nabolandene må også legge om systemet

Med denne alternative beregningsmetoden for kraftpris vil Norden alltid ha en lavere kraftpris enn landene vi har utenlandsforbindelser med.

Når avtalen er at kraftflyten i kablene skal gå til dyreste prisområde, vil alle kablene ut fra Norden alltid bli netto eksportkabler. Det er helt uakseptabelt. En forutsetning for en slik alternativ metode må derfor være at nabolandene i Europa også legger om systemet.

• Les ekspertintervju: Hva styrer krafteksporten?

Forbrukerne der vil like mye som oss trenge en omlegging av systemet og burde vurdere en slik beregningsmetode. De skal på kort tid gå fra i hovedsak fossil energi til fornybar og utslippsfri kraft. Det vil kreve store investeringer i ny fornybar kraftproduksjon og nett.

Denne omleggingen kan bli politisk umulig å gjennomføre dersom forbrukerne også belastes med en helt urimelig og unødvendig høy kraftpris på all den nye fornybare kraften. Dagens markedssystem vil ikke klare en slik omlegging smertefritt uten endringer av systemet.

Norge og hele EU skal gjennom en meget stor omlegging av vårt energisystem. Da er det viktig at myndigheter, uavhengige eksperter og energiaktører nå drøfter hvilke prissettingsmodeller som kan sikre legitimitet og dermed gjennomføring av en slik omlegging.