LO og NHO trenger miljøbevegelsen

TRENGER MILJØBEVEGELSEN: LO-leder Peggy Hessen Følsvik og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid trenger miljøbevegelsen, skriver WWF-generalsekretær Karoline Andaur. Her er Følsvik og Almlid etter pressekonferansen om løsningen i årets tariffoppgjør. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Som del av Hurdalsplattformen inviteres partene i arbeidslivet og næringer til forpliktende klimasamarbeid for utslippskutt. Det skal opprettes et nasjonalt råd for rettferdig omstilling der arbeidslivets parter har en sentral rolle.
Statsviter-ikonet Stein Rokkan omtalte trepartssamarbeidet som Norges «jern-triangel», hvor de institusjonaliserte maktstrukturene bidro til at industrien og arbeidstakernes interesser ble satt på toppen av den politiske agendaen. Dette har bidratt til høy tillit, vekst og velferd i generasjoner. Men Rokkan kommer også med en advarsel om hvordan dette kan låse det politiske systemet til de etablerte interessene i økonomien, noe som gir opphav til den udødelige læresetning «stemmer teller, men ressursene avgjør».
Vi forstår reservasjonen rundt at miljøbevegelsene skal blande seg inn i det som tradisjonelt har vært et forhold mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Men verden har endret seg dramatisk. Vi er nå i en situasjon hvor nettopp våre tidligere industrielle suksesser har plassert oss i en eskalerende natur- og klimakrise. Dette utfordrer det tradisjonelle trepartssamarbeidet.
Miljøbevegelsen er en selvsagt partner i kryssfeltet mellom natur og sosial rettferdighet, vi har jobbet med disse spørsmålene i årevis og kommet langt i arbeidet med å integrere de to feltene. At LO tror de kan gjennomføre en rettferdig omstilling uten miljøbevegelsen ved bordet, viser manglende forståelse for at klimaendringer og naturødeleggelser også er urettferdig for arbeidstagere og mennesker verden over. Det er fare for LO og NHO kan bli en konserverende kraft i den grønne omstillingen. Det kan vi ikke risikere.
Nye problemer utfordrer gamle strukturer
Grønn og rettferdig omstilling handler både om arbeidsplasser og hvordan vi skal bruke naturressursene våre. Dette krever at vi tenker nytt og ikke henger fast i gamle strukturer. Omstilling må ta hensyn til naturen og alle som er avhengige av den.
Norge skal gå fra å være en oljebasert økonomi, til å bli en utslippsfri økonomi. Arbeidsplasser må omstilles og jobber må skapes. En omstilling vil kreve store investeringer i nye løsninger som kutter utslipp, være det seg fornybar energi, hydrogen, industri eller landbruk. Det vil kreve at vi gjør mindre av det som gir store utslipp, og satser mer på næringer hvor vi har alt å vinne på å sette i gang kraftfull grønn omstilling.


