Ap-leder Jonas Gahr Støres uttalelse om at «kanskje må to tredjedeler, tre fjerdedeler (av ressursene) bli værende under sokkelen» har «skapt bølger i LO og i det politiske miljøet» (DN lørdag 16.august). Skal man dømme etter avisoverskriftene, er Erna Solberg, Siv Jensen, LO og olje- og energiminister Tord Lien rykende uenig i de nye signalene fra Jonas Gahr Støre. Høyres Nikolai Astrup går ut med kraftig advarsel mot Støres "kostbare symbolpolitikk" (DN 16.8).

Men striden er langt på vei et spill for galleriet så lenge ingen av de store partiene har tenkt å gripe inn i oljeselskapenes investeringsbeslutninger, det være seg ved å stanse eller ved å pålegge utbygginger på sokkelen. Det er markedet og ikke politikerne eller miljøbevegelsen som vil sørge for at store deler av også de norske olje- og gassressursene vil bli liggende i bakken.

Det som truer arbeidsplassene i norsk oljenæring er ikke klimapolitikken, men oljens konkurransedyktighet i forhold til alternative energikilder og mer effektiv energibruk. Ifølge IEA har oljeselskapene mer enn doblet investeringene i leting og utvinning siden årtusenskiftet, men har allikevel bare klart å øke produksjonen med 14 prosent. De siste tre årene er det ikke oppdaget ett større felt som kan bygges ut for mindre enn 80 dollar fatet. Ifølge Carbon Tracker utgjør oljeselskapenes planlagte investeringer som har en break-even pris på olje på over 95 dollar fatet eller mer over 1000 milliarder dollar, se også figuren nedenfor. Det er dette som er grunnen til at investorene har satt bremsene på; de ber nå oljeselskapene kutte kraftig i sine investeringsplaner og isteden sende pengene tilbake til aksjonærene i form av utbytte.