1
2

Støtt oss
1
Stillinger
2
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Knut Olav Tveit
Knut Olav Tveit
Daglig leder i Småkraftforeninga.
Publisert 30. oktober 2018
Sist oppdatert 14.11.2018, 15:27
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Men – er ikke konse­sjons­kraften fornybar?

Kraftkommunene anerkjenner nå det mange av oss har ment lenge: Skal man ta ut gevinsten av fornybar kraft, må man kunne selge både kilowattimer og opprinnelsesgarantier.

Publisert 30. oktober 2018
Sist oppdatert 14.11.2018, 15:27
Artikkelen er mer enn to år gammel
Knut Olav Tveit
Knut Olav Tveit
Daglig leder i Småkraftforeninga.

Når kraftkommunene krever å få opprinnelsesgarantier (OG) på konsesjonskraften, er det alvor. Det er like gledelig for oss som bygger ny vannkraft og driver det grønne skiftet som det er et skudd for baugen for norsk industri, som i en årrekke har jobbet for å nulle ut verdien av OG’er til fordel for seg selv. Dette har jeg tidligere skrevet om i bloggen «Skape egne fornybarverdier – eller ta fra andre?».

Under høringen i energi- og miljøkomiteen for statsbudsjettet 2019 tok Caroline Lund fra Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) til orde for at det ikke lenger er nok bare å få konsesjonskraft fra vannkraftverkene de er vertskap for. LVK mener ganske enkelt at det er i strid med formålet for konsesjonskraftordningen at andre skal stikke av med fornybarheten i kraften. Jeg satt et par plasser bortenfor Lund da hun begrunnet utspillet og kunne ikke annet enn å tenke at dette er en liten milepæl for oss som er opptatt av å legge til rette for mer fornybar kraftproduksjon.

LVK er en av landets effektive organisasjoner for politisk påvirkning. Her møtes ordførere og lokalpolitikere fra 175 kommuner. I LVK koordinerer de innsatsen for å beholde og utvikle verdiene de har som vertskommuner for vannkraft. Når LVK vil ha opprinnelsesgarantier, betyr det at medlemmene vil jobbe for dette i egne partiorganisasjoner og overfor relevante interessenter i offentlig forvaltning og rikspolitikk. Grunnen til engasjementet er åpenbar. Kommunene mottar 8,7 TWh konsesjonskraft. Opprinnelsesgarantiene har en verdi på rundt 150 millioner kroner hvert år. Det vil i gjennomsnitt si nesten en million ekstra for hvert enkelt av LVKs medlemmer – en verdi som er forventet å stige kraftig i årene som kommer.

Jeg skal ikke vurdere sannsynligheten for at LVK vinner frem, men har de først fått øye på pengene og fremsatt kravet, skal det litt til at det forsvinner igjen. Og skulle de få pengene, tror jeg industrien skal slite med å få gjennomslag for at fornybargevinsten heller skal tilfalle dem enn innbyggerne i 175 norske kommuner.

LVK presiserer at de ikke tar stilling til selve ordningen, som i noen kretser er omstridt, men ved å kreve sin del av den fornybare gevinsten bekrefter kommunene det mange av oss har ment lenge. Skal man ta ut gevinsten av fornybar kraft, må man kunne selge både kilowattimer og opprinnelsesgarantier. Denne anerkjennelsen er verdt å ta med seg.

Les replikk til dette innlegget fra Ole Løfsnæs i Norsk Industri: Konsesjonskraften er selvfølgelig fornybar.

Opprinnelsesgarantier er en ekstrapremie strømforbrukere kan betale for å sikre seg at det er produsert like mye fornybar kraft som de selv bruker. De representerer en kjærkommen ekstrainntekt for utbyggere av fornybar kraft. De medvirker til å utløse fornybare vannkraftprosjekter. I EUs nye fornybardirektiv styrkes opprinnelsesgarantienes stilling og betydning for det grønne skiftet. Europa har lenge anerkjent at det fornybare har en verdi, men nå har altså Brussel fått følge av 175 norske kommuner som har oppdaget det samme.

Artikkelen fortsetter under annonsen

 

 

 

 

 

Våre støttespillere

 

 

 

 

ANNONSE
Bluesky

Les også

På en fabrikk plasserer arbeiderne en stor pappeske merket med produktinformasjon på en pall med solcellepaneler.

Investorer strømmer til den grønne omstillingen

Denne ukens fem utvalgte nyheter: Ren energi-aksjer surfer på KI-bølgen, IEA ser fortsatt stor fornybar-fart, Trump-kutt i grønn statsstøtte, humanitært klima-visum og kjernekraft i Sveriges skjærgård.

10. oktober 2025
Les mer
Flere høyspentledninger og master strekker seg over et landlig landskap med åser i bakgrunnen under en overskyet himmel.

Vi behøver ikke ofre landskap og natur for å få mer kraft

Det finnes energitekniske løsninger som kan dekke det økende strømbehovet til næring og industri uten at vi må ofre landskap og natur, skriver Usman Dar og Karen Holst fra Asplan Viak.

8. oktober 2025
Les mer
Rader av solcellepaneler er vinklet mot himmelen på en gresslette, med fjell i det fjerne og en klarblå himmel i bakgrunnen.

Klima­investerings­fondet bør oppskaleres uten Finansdepartementet som brems

Stortinget har bedt regjeringen styrke Klimainvesteringsfondet, men måten det gjøres på, er avgjørende. Finansdepartementet bør ikke stå i veien, skriver Eirik Mofoss og Cindy Robles i Langsikt.

5. september 2025
Les mer
Et landlig landskap med flere vindturbiner på en høyde bak flere gårdsbygninger under en delvis overskyet himmel.

Velkommen etter, Donald

Donald Trump vil kutte støtten til fornybar energi og subsidiere kull, olje og gass. Det høres dramatisk ut – men det er en oppskrift vi i Norge allerede bruker, skriver Gaute Tjensvoll i Fred. Olsen Renewables.

7. august 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket
Ledige stillinger i det grønne skiftet

Vil du jobbe med klima og jordbruk?

Miljødirektoratet søker etter rådgivere med analytiske evner
Oslo
Frist: 4.12.2026