Statoil vil lete etter gass lengst nordøst i Barentshavet. Statsministerens grønne utreder Connie Hedegaard advarer Norge mot å fornekte at energiskiftet finner sted. Et mylder av grønne teknologier truer oljens dominans. Det grønne skiftet pågår. Spørsmålet er hvilken fart og retning det tar.

Noen dager på oljemessen ONS i Stavanger synliggjør dilemmaer og veivalg som olje- og gasslandet Norge står overfor.

På den ene siden forsterker Statoil det politiske presset for åpning av Lofoten og varsler en stor borekampanje i Barentshavet.

På den andre siden forstår og erkjenner alle opplyste mennesker at verden står oppe i et energiskift som vil påvirke rammene for olje- og gassvirksomhet i tiårene vi har foran oss.

Teknologi slår råvarer, konstaterte «futuristen» Stefan Hyttfors.

Oljen og gassen vil møte konkurranse fra fornybar energi og smart teknologi som blir billigere og bedre som årene går.

Norge stilles overfor noen strategiske og politiske veivalg som vil bli tydeligere.

Hvor mye og hvor lenge skal det satses på olje og gass? Hva er alternativene som kan gi inntekter og arbeidsplasser i en lavkarbonverden?

Å balansere dette på en god måte er den store politiske og strategiske utfordringen det norske samfunnet står overfor.

Det blir meget spennende å se hva Connie Hedegaard og Idar Kreutzer skriver i rapporten om grønn konkurransekraft som kommer i oktober. Begge er ytterst kompetente personer med godt ajourført verdensbilde. De er dessuten begge «patente» høyrefolk.

Hedegaard, tidligere dansk EU-kommissær og konservativ statsråd, gjestet Stavanger denne uken. Hun støter mot oljenæringen på flere viktige punkter. Hvis virkelighetsbildet Connie Hedegaard tegnet i Stavanger også er gjennomgangstonen i rapporten som kommer, vil den enten bli lagt stille i en skuff innerst på statsministerkontoret eller føre til et omfattende og konstruktivt politisk bråk som Norge trenger.