Jeg deltok nylig på et innsiktsfullt foredrag med Anders Bjartnes i Norsk klimastiftelse om hvordan klimaendringer kan påvirke de store selskapenes bunnlinje og dermed bør inngå i selskapenes løpende analyse og rapportering av risiko. Da kan man iverksette avbøtende tiltak og kanskje til og med oppdage forretningsmuligheter man ellers ikke hadde sett. 

Men det er ikke nødvendig å gå til børslokomotivene for å finne eksempler på hvorfor det kan være lurt å følge med på hva som skjer når været endrer seg.

Etter hvert som den globale temperaturen stiger, forventer vi at været blir våtere. Og mer regn betyr mer i vann elvene, og dermed økt produksjon og mer inntjening for uregulerte, småskala vannkraftprodusenter.

Så enkelt er det likevel ikke. For hva om regnet i mye større grad enn før kommer i intense byger? Da risikerer vi at kraftverket ikke på langt nær evner å sluke alt vannet, som i stedet renner over dammen. Med den forhøyede hydrologiske risikoen som allerede ligger i det å ha et lite nedbørsfelt kan man faktisk tenke seg at noen verk vil få mindre produksjon og ikke mer dersom været blir «våtere, villere og varmere».

Kraftverkseieren kan velge å sitte stille og håpe at større nedbørsvariasjoner blir til å leve med. Eller han (det er ofte en han) kan gjøre noe med det ved å søke myndighetene om å få bygge et inntaksmagasin og øke kraftverkets momentane slukeevne av vann. Da oppnår han ikke bare å kunne produsere mer når vannet faktisk er der, men også å kunne spare vann til prisene er høyere enn i perioder med ekstremnedbør hvor markedet oversvømmes av kraft.

Analyser som dette bør gjøres på alle nivå i samfunnet – ikke bare av børsnoterte selskaper eller småskala vannkraftprodusenter. Norsk klimastiftelse gir et viktig bidrag til samfunnsutviklingen ved å sette i gang dette prosjektet hvor de har fokus på løpende debatt og publisistisk virksomhet. Sluttrapporten fra «Klimarisiko – finans og børs» blir helt sikkert nyttig lesning både for de som lever av og de som lever med klimaet.