– De er ikke de mest sexy, ingen i Tyskland har hørt om dem, men de har mange milliarder i omsetning, det er hundrevis av mennesker i Bergen og Stavanger som lever av virksomheten, sa Andreas Thorsheim.

Hva dette dreide seg om? Thorsheim beskrev Frank Mohn (Framo), den bergensbaserte og svært lønnsomme pumpeprodusenten. Like betydningsfulle norske virksomheter som dette kan skapes innenfor det lovende nye feltet der IT, internett og nye energiløsninger møtes, mente han.

Hvordan legge til rette for mer norsk nyskaping på dette området – det var tema for et uformelt rundebordsmøte i regi av Norsk Klimastiftelse i Oslo tirsdag denne uken. Thorsheim, til daglig produktdirektør i Opera Software og «på kveldstid svært miljøengasjert», var en av debattdeltakerne (se liste nederst).

Smart og usmart

Målet må være å få til «smart grønn vekst», ikke bare fokusere på utslippskutt, slik miljøorganisasjoner gjerne gjør, framholdt Tarje Bjørgum fra Abelia.

– Dette handler om radikal ressurseffektivitet. Det er bra for utslippsreduksjon, men det er vel så viktig at i verdenen vi går inn i, vil det bli knapphet på alt mulig, på mineraler, på mat, som igjen har bærekraftpåvirkning.

Som eksempel trakk Bjørgum fram norske Keep-it, som har utviklet en ny måte å måle matvarers holdbarhet på.

Informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i alle bransjer, på tvers og på langs, så å si. En fellesnevner for diskusjonen var at hindringene mot nyskaping dermed også er mange og ulike. Det kan være reguleringer som er formulert i en annen tid, eller sektortenkning. Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge trakk fram ett eksempel: Bærum kommune hadde etter hans syn en av de bedre planene for og perspektivene på velferdsteknologi. Men fundamentet for å ta velferdsteknologi i bruk er et godt bredbåndsnett, og da passer det dårlig at regimet for utbygging er blant de dårligste i landet.

– Bærum kommune hadde i praksis gjort det umulig å bygge bredbånd i Bærum, sa Waterhouse.

Behovet for gjennomtenkt regulering gjelder også datasentre, en bransje mange nå ser som lovende for Norge, med god tilgang på vannkraft og kjølevann til de energi- og plasskrevende serverparkene.

Selv om bransjen ser ut til å få gjennomslag for lavere elavgift, kan fiberkapasiteten mellom Norge og utlandet, og betingelsene for bruken av den, bli en hindring. Waterhouse advarte mot å bruke for lang tid på å avklare rammebetingelser og regulering – i mellomtiden arbeides det for fullt internasjonalt med innovasjon i serverteknologi som kan eliminere noen av de norske konkurransefortrinnene.

Hva skal dataene brukes til?

De neste årene skal smarte strømmålere (AMS) plasseres ut i sikringsskapene i de tusen hjem. Men hva så? Flere av deltakerne pekte på at målerne i seg selv ikke vil generere nyskaping.

– AMS muliggjør utveksling av sanntidsdata, og kalles ofte smartgrid. Men AMS er ikke smart, det er hva du gjør med dataene som kan være smart, sa Bjørn Thorud fra Multiconsult.

Beslutningen om AMS skaper en potensiell plattform det kan bygges nye virksomheter på, men mye avhenger av hvordan reguleringen utformes.

– Hva skal til for at noen av oss i IT-bransjen vil ta en rolle i strømbransjen? Da er det veldig viktig at det ikke lages aktive hindre, sa Thorsheim.

Man må åpne for løsninger som endrer opplevelsen av å være strømkunde, for eksempel ved at nye aktører får lov til å lage produkter som virtuell deling av strømregningen mellom husholdninger eller byggefelt. Nye selskaper vil være bedre posisjonert til å utvikle slike tjenester enn de etablerte kraftselskapene, la han til.

Alternative utviklingsløp

Hvor mye solkraft vil bli målt med AMS-ene i Norge? Benedicte Fasmer Waaler fra Avanzus argumenterte for flere solceller på norske tak. Ikke fordi Norge nødvendigvis trenger mer fornybar – vi styrer mot økt kraftoverskudd – men for at folk også her skal engasjere seg i og høste erfaringer med desentraliseringen av energisystemet. Norge har høy digital kompetanse og store muligheter til å skape teknologiløsninger med eksportpotensial.

Bjørn Thorud minnet om at smarte energistyringssystemer selges som pakkeløsninger i et land som alt har et par tiårs erfaringer med solenergi – Tyskland.

Regjeringen har lovet å legge fram en stortingsmelding om energi i 2016. Waaler tok til orde for å utforme alternative scenarier – for eksempel for energisystemet i Europa og Norge om 20 år – i forbindelse med stortingsbehandlingen.

– Skal vi lage én energimelding for én sannsynlig framtid, eller skal vi lage scenarier med mulige fremtidsutsikter? I den prosessen bygger man ny kompetanse på hva som er mulig å få til. Hva slags energi bruker vi om 20 år, hvorfor, og hva har skjedd? Det perspektivet tror jeg mangler helt hos politikerne, sa Waaler.

De mange små valg

Andreas Thorsheim rundet av debatten med et ønske: En studie som lister opp konkrete nyskapingshindre, de 100 sandkornene i maskineriet.

– 100 punkter som kunne være oppspill til et sand i maskineriet-scenario. Det kommer sikkert til å gå bra med Norge, men skal vi ha en maskin som går med sand i maskineriet eller en litt mer olja løsning?

Og her er vi tilbake ved hans Frank Mohn-eksempel: Det avgjørende er at folk ikke stenges ute fra internett eller fra deltakelse i strømnettet. Så lenge vi har distribuert internett og distribuert kraft, blir det umulig for sentrale, etablerte aktører å stoppe nyskaping som springer ut av de mange små individers og bedrifters valg.

– Det skal ikke veldig mye til før vi på fornybarfeltet får sånne bedrifter som Frank Mohn har vært for oljebransjen.

Deltakerne rundt bordet

Benedicte Fasmer Waaler, rådgiver Avanzus, styreleder Smart Innovation Østfold
Andreas Thorsheim, produktdirektør Opera Software
Torgeir Waterhouse, direktør internett og nye medier IKT-Norge
Ulrika Leikvang, Telenor Norge
Tarje Bjørgum, leder for klima og helse, Abelia
Unni Larsen, prosjektansvarlig i Smart City Bærum
Bjørn Thorud, seniorrådgiver Multiconsult
Jørn Skaane, daglig leder Lefdal Mine Datacenter
Hans Petter Kildal, viseadm. direktør Bergen Energi
Dag Brekke, spesialrådgiver, Innovasjon Norge (Invest in Norway)
Bente Kalsnes, Ph.d.-kandidat, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
Helge Jensen, sjefingeniør, Plan- og utredningsdivisjonen, Bymiljøetaten Oslo kommune
Gard Jenssen, seniorrådgiver Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Helene Frimannslund, Norsk Klimastiftelse
Lars-Henrik Paarup Michelsen, Norsk Klimastiftelse
Anne Jortveit, Norsk Klimastiftelse