Mindre sand i nyskapingsmaskineriet
Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
– De er ikke de mest sexy, ingen i Tyskland har hørt om dem, men de har mange milliarder i omsetning, det er hundrevis av mennesker i Bergen og Stavanger som lever av virksomheten, sa Andreas Thorsheim.
Hva dette dreide seg om? Thorsheim beskrev Frank Mohn (Framo), den bergensbaserte og svært lønnsomme pumpeprodusenten. Like betydningsfulle norske virksomheter som dette kan skapes innenfor det lovende nye feltet der IT, internett og nye energiløsninger møtes, mente han.
Hvordan legge til rette for mer norsk nyskaping på dette området – det var tema for et uformelt rundebordsmøte i regi av Norsk Klimastiftelse i Oslo tirsdag denne uken. Thorsheim, til daglig produktdirektør i Opera Software og "på kveldstid svært miljøengasjert", var en av debattdeltakerne (se liste nederst).
Smart og usmart
Målet må være å få til "smart grønn vekst", ikke bare fokusere på utslippskutt, slik miljøorganisasjoner gjerne gjør, framholdt Tarje Bjørgum fra Abelia.
– Dette handler om radikal ressurseffektivitet. Det er bra for utslippsreduksjon, men det er vel så viktig at i verdenen vi går inn i, vil det bli knapphet på alt mulig, på mineraler, på mat, som igjen har bærekraftpåvirkning.
Som eksempel trakk Bjørgum fram norske Keep-it, som har utviklet en ny måte å måle matvarers holdbarhet på.
Informasjons- og kommunikasjonsteknologi griper inn i alle bransjer, på tvers og på langs, så å si. En fellesnevner for diskusjonen var at hindringene mot nyskaping dermed også er mange og ulike. Det kan være reguleringer som er formulert i en annen tid, eller sektortenkning. Torgeir Waterhouse fra IKT-Norge trakk fram ett eksempel: Bærum kommune hadde etter hans syn en av de bedre planene for og perspektivene på velferdsteknologi. Men fundamentet for å ta velferdsteknologi i bruk er et godt bredbåndsnett, og da passer det dårlig at regimet for utbygging er blant de dårligste i landet.
– Bærum kommune hadde i praksis gjort det umulig å bygge bredbånd i Bærum, sa Waterhouse.
Behovet for gjennomtenkt regulering gjelder også datasentre, en bransje mange nå ser som lovende for Norge, med god tilgang på vannkraft og kjølevann til de energi- og plasskrevende serverparkene.
Selv om bransjen ser ut til å få gjennomslag for lavere elavgift, kan fiberkapasiteten mellom Norge og utlandet, og betingelsene for bruken av den, bli en hindring. Waterhouse advarte mot å bruke for lang tid på å avklare rammebetingelser og regulering – i mellomtiden arbeides det for fullt internasjonalt med innovasjon i serverteknologi som kan eliminere noen av de norske konkurransefortrinnene.