Ambisjonsnivået
for å kutte globale klimagassutslipp må økes dramatisk for å nå
globale klimamål. Det er en innebygd mekanisme for dette i
Paris-avtalen.
En var allerede klar over i Paris 2015 at de frivillige
forpliktelsene (NDC) landene der la på bordet, ville gi en
oppvarming på over tre grader.

Det
ble derfor lagt inn i avtalen at ambisjonene må økes i framtida.
Dette skal skje hvert femte
år – første gang i 2020. Det er derfor viktig at slutterklæringen
fra Katowice gir en mest mulig konkret henstilling til landene om å
øke ambisjonene for utslippskutt gjennom grundige prosesser i 2019
for presentasjon på COP26 i 2020.

Den nye
rapporten til FNs klimapanel om den betydelige forskjellen på 1,5 og to grader oppvarming bør sette støkken i
noen hver, og være en skikkelig vekker for å få fart i
ambisjonsnivået på møtet. Rapporten kom i riktig tid og vil spille
en sentral og positiv rolle i forhandlingene.

Det
er fortsatt mulig å begrense oppvarmingen til 1,5°C,
men tidsskvisen er nådeløs. Globale utslipp må ned med 50 prosent
innen 2030. Ifølge FNs miljøprogram må landene de neste 11 årene
øke kuttene fem ganger så mye som de la på bordet i Paris for å
møte 1,5C°-målet.
Status per i dag er til å fortvile over. De fleste landene ser ikke
engang ut til å klare å oppfylle det de lovet i Paris.

Men
alt som går i riktig retning,
er viktig. Ledet av Marshalløyene har mer enn 30 land, inklusive
Norge,
støttet en erklæring
for økt ambisjonsnivå. I tillegg vil flere land som allerede er
klare til å øke ambisjonsnivået for utslippsreduksjoner i 2020annonsere dette på møtet i Katowice.