Selv om flere land etter hvert har begynt å åpne opp, så påvirker koronaviruset fortsatt samfunnet og herjer med verdensøkonomien; det anslås at verdens BNP vil falle med 3 prosent, og vi vil sannsynligvis se det største fallet i klimagassutslipp siden 2. verdenskrig. Nye analyser viser at utslippene antakelig falt med opptil 17 prosent i de månedene verden stengte ned.

I april var jeg med på å lansere en oppdatert rapport Tracking Nordic Clean Energy Progress 2020 – en kortfattet, illustrert rapport som følger fremgangen i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island mot et karbonnøytralt samfunn. Her er mine tanker om hva resultatene kan bety for en nordisk grønn omstart.

Selve rapporten ble skrevet før konsekvensene, problemene og utfordringene som energisektoren står overfor i kjølvannet av covid-19, kom til syne. Men det rapporten gjør, er å vise hvor det nordiske energisystemet var på vei før denne krisen, og fremheve de områdene i økonomien der betydelig innsats og stimulans bør kanaliseres for at Norden skal komme på sporet til et karbonnøytralt samfunn og skape en grønn omstart.

Tracking Nordic Clean Energy Progress 2020-rapporten viser at de fleste trender man så i 2019 fortsetter i dag, og at økt handling er nødvendig i alle sektorer, bortsett fra en:

Fire sektorer henger etter, enten fordi det mangler velprøvde teknologier, på grunn av treghet og langsomme ledetider i sektoren, eller på grunn av manglende markeder, og kan dra ekstra nytte av en økt innsats:

Disse fire er alle sektorer der det var et behov for ytterligere initiativer før koronapandemien, og det er usannsynlig at endringene som krisen påfører oss, vil få fart på utviklingen. Tvert imot, krisen kan stoppe viktige utviklingsprosjekter, slik som man ser . Flere av de andre pilotprosjektene her, som og fossilfritt stål i Sverige (), er helt avhengige av at staten er villig til å bidra finansielt.