Regjeringen har nå levert Norges bidrag til EU-kommisjonens høring om unionens strategi for å kutte klimagassutslipp frem mot 2050.

Notatet viser at norsk politikk ligger fast: Salg av gass, både på kort og lang sikt, fremholdes som det viktigste fra norsk side. Men det uttrykkes en viss bekymring: Det heter i brevet at «klare signaler om gassens rolle er viktig for å sikre at Norge og andre eksportland gjør de nødvendige investeringene for å opprettholde gassleveransene».

Det norske høringsinnspillet viser videre til behovet for effektive markeder og et sterkt kvotesystem. Dette er en viktig norsk interesse. Både gassen og vannkraften er på kort og mellomlang sikt tjent med høye kvotepriser. Her er det samsvar mellom hensynet til gassen og vannkraften fordi begge kilder er fleksible. Høye kvotepriser løfter både gassen og vannkraftens verdi.

Når kullet blir borte, vil ikke gassen lengre ha nytte av høye kvotepriser. Da vil høye kvotepriser være en trussel mot gassen, fordi den relativt sett vil tape mot fornybar energi jo høyere utslippskostnader den påføres. Men inntil videre er det ingen tvil om at høye CO₂-priser er å foretrekke med norske øyne.

I brevet sies det også at hydrogen – produsert med naturgass og karbonfangst – på lengre sikt kan være en kostnadseffektiv mulighet for å avkarbonisere kraftproduksjonen.

Regjeringen fremholder også – som vanlig – Norges satsing på karbonfangst og -lagring, men understreker at det er dyrt og vanskelig. «Betydelige investeringer og driftskostnader betyr at det er for dyrt for et land å ta et prosjekt frem alene», heter det. Denne setningen gjentas to ganger i teksten slik at alle skal få det med seg. Beskjeden er trolig viktig, både til EU og internt i Norge. Den innebærer en nødutgang regjeringen kan bruke for å si nei til karbonfangstprosjektene som er på trappene dersom EU ikke vil dele regningen med Norge.