19. mars la NHH-Symposiets "Ekspertgruppe for innovasjon" frem sin fremtidsfortelling om hvordan Norge ble et innovativt lavutslippssamfunn med en bærekraftig økonomi og brukerstyrt offentlig sektor.Ekspertgruppen besto av: Kirsti Kierulf, Mathilde Fasting, Silvija Seres, Terje Osmundsen (leder) og professorene Tor W Andreassen (NHH) og Bjørn Asheim, UiS. Artikkelen sto på trykk i Dagens Næringsliv 19.3.

Det neste tiåret skal Norge møte minst tre utfordringer som vil sette vår omstillingsevne på prøve: Vi skal omstille oss til et lavutslippssamfunn, velferdsstaten må få en bærekraftig økonomi og vi må klare å erstatte fall i oljeeksporten med økt eksportvekst fra kunnskapsbedrifter. Utfordringene kaller på dyptgripende innovasjon; alternativet er stagnasjon.

I «NHH-Symposiets ekspertgruppe for innovasjon» gjorde vi en spennende øvelse. Vi hoppet frem til 2030, og skuet bakover: Hva var det som skjedde i Norge som svar på de tre hovedutfordringene? Det vi fant var overraskende og innovativt. Den nye generasjonen ledere og kunnskapsarbeidere i næringslivet viste seg å være mer opptatt av bærekraft enn sine forgjengere. Bedriftenes satsing på grønn innovasjon – produkter og tjenester bygget på gjenvinning av naturressurser, smart energibruk og ren energi – ledet til en strøm av nye forretninger, arbeidsplasser og knoppskytinger. Samtidig ble bedriftenes forbruk av fossil energi og strøm per produksjonsenhet mer enn halvert i perioden. En viktig grunn til den grønne innovasjonsbølgen var endringene som skjedde i finansmarkedet. Uavhengig av den globale klimapakten som først trådte i kraft rundt 2020, ble investorer og finansanalytikere mer og mer opptatt av bedriftenes «karbonrisiko». Fremtidige CO₂-kostnader fikk en sentral plass i bedriftenes nåverdianalyser. Aksjemarkedene og interessentene fulgte nøye med på rapporteringen av bedriftenes livsløpsanalyser som viser hvordan deres verdikjede påvirker det totale energi- og karbonforbruk.

I næringslivet økte innovasjonstakten i takt med at man fikk tilgang på mer spesialisert kompetanse. Statoil og oljeindustrien sluttet med å gi 58-åringer kostbare sluttpakker. Isteden ble det forhandlet frem overgangsavtaler som gjorde det mulig for teknologibedrifter å ansette ingeniører og ledere med internasjonal forretningserfaring, og for skolen til å ansette realfagslærere med industrierfaring. Avtalene innebar at gammel og ny arbeidsgiver delte lønnskostnadene i overgangsperioden.

Nedbemanningen i Innovasjon Norge i 2015 og i Forskningsrådet året etter innledet en trend som innebar at bedriftene og ikke instituttsektoren tok større ansvar for FoU- og innovasjonsarbeidet. Den markedsdrevne subsidieringen av bedriftenes utviklingsarbeid, Skattefunn, ble kraftig forbedret. I tillegg ble det en kraftig økning i rammene for offentlig delfinansiering av større og kapitalkrevende demonstrasjonsprosjekter for ny teknologi. Den offentlige innkjøpspolitikken ble en stimulans for bedriftene som utviklet nye innovative løsninger.