Norge kan unngå kraftunderskudd – om vi handler nå

Norge trenger mer kraft til industri og annet forbruk, skriver artikkelforfatterne. Her fra Hydros kraftverk Vemork i Rjukan i Telemark. (Foto: Bård Gudim, Hydro. CC:by-nc-sa)
Organisasjonene våre representerer industri, fornybar energi, elektrifisering og elektroteknikk. Hele verdikjeden fra å utvikle nye og eksisterende kraftsystemer, produksjon og teknisk rådgivning til installasjon og drift. Vi ser de utrolige mulighetene nullutslippssamfunnet vil gi for verdiskaping, utvikling og en bedre hverdag. Og vi ser med dypt alvor på mangelen på elektrisk kraft som skal ta oss dit.
Vi har gitt Thema Consulting i oppdrag å beregne hvor stort kraftgapet Norge står overfor, faktisk er. Resultatet viser at politikerne, myndigheter og næringslivet må handle, og det raskt:
- I 2030 vil Norge få 9 TWh ny kraft med dagens politikk for produksjon og energieffektivisering. Etterspørselen er samtidig forventet å vokse med 33 TWh. Det gir et kraftgap på 24 TWh, tilsvarende nesten en femtedel av den totale norske kraftproduksjonen i dag.
- I 2035 vil ny krafttilgang være 28 TWh, sammenlignet med en forventet forbruksvekst på 46 TWh. Dette gir et negativt kraftgap på 18 TWh.
En energisituasjon som krever handlekraft
Norge opplever allerede nå en svært krevende energisituasjon med dramatisk forhøyede strømpriser, krevende tilgang til nett og kamp om ny kraft og ny nettilkobling. Rapporten vår understreker og synliggjør enda en gang at den situasjonen ikke er midlertidig. Den vil tvert imot forverres raskt, og forbli krevende i tiår.
Det krever en helt annen virkelighetsforståelse og handling enn vi ser i dag. Kraftgapet må møtes som det det er: En reell og virkelig trussel mot Norges evne til verdiskaping og klimaomstilling.
Vi har også bedt Thema Consulting analysere, vurdere og samle tiltakene som skal til for å endre dette og snu utviklingen. Resultatet der er like tydelig som for kraftgapet. Norge kan snu dette. Ikke bare kan vi unngå kraftunderskudd, vi kan snu det til omstilling, utvikling og vekst. Men vi må handle raskt. Og vi må gjøre de riktige tingene.
Strakstiltakene vi trenger for å snu utviklingen
Vi foreslår flere strakstiltak som kan sikre fremtiden vi alle ønsker. Disse tiltakene, som Stortinget og regjeringen kan iverksette, vil sikre raskere kraftproduksjon, mer og bedre kraftnett og mer effektiv energibruk (se faktaboks med detaljer om tiltakene nederst i artikkelen).
Blant de tiltakene som vil gi effekt raskt, er strengere krav til energieffektivisering og egenproduksjon av solenergi i bygg, støtteordninger for energieffektivisering og forbrukerfleksibilitet i eksisterende bygg, og rettighetsbaserte støtteordninger for industriell energieffektivisering.
For å håndtere nettutfordringene trenger vi å stimulere til bedre utnyttelse av eksisterende kraftnett, redusere ledetider for nye prosjekter og tilpasse insentivordningene til fremtidens behov. Vi har gode kraftnett i Norge, kanskje kan vi kjøre dem noe hardere i kortere perioder.
Det haster også med å øke kraftproduksjonen gjennom både store og små prosjekter, som vil gi mer energi og effekt. Det trengs å besluttes gode vind- og vannkraftprosjekter, det må stimuleres gjennom skattemessige tilpasninger, og lokalsamfunn bør involveres og dra nytte gjennom skatter og lokale kompensasjonsordninger.
Et kritisk veiskille for norsk energi- og klimapolitikk
Det viktigste er likevel at alle disse tiltakene henger sammen. Norge trenger at de gjennomføres samlet, raskt og på en helhetlig måte. Det krever problemet vi står overfor.
Vi står ved et kritisk veiskille i norsk energi- og klimapolitikk. Fordelen er at løsningen på kraftunderskuddet også vil ha enorme positive ringvirkninger. De vil sikre at Norges energiomstilling gjennomføres både rettferdig og effektivt.
Signert ledere i følgende seks organisasjoner
- Harald Solberg, adm. dir Norsk Industri
- Åslaug Haga, adm. dir Fornybar Norge
- Ove Guttormsen, adm. dir NHO Elektro (tidl. Nelfo)
- Liv Kari Hansteen, adm. dir Rådgivende ingeniørers Forening (RIF)
- Frank Jaegtnes, adm. dir Elektroforeningen (EFO)
- Karin Sundsvik, adm. dir. Norsk Forening for Elektro og Automatisering (NFEA)

