Norge på Europas hardeste klimakur

Tøffe krav: Ifølge nasjonalbudsjettet får Norge en tøffere jobb med å oppfylle EUs 2030-krav om klimakutt enn noe EU-land, kanskje bortsett fra Luxembourg. Kan regjeringen levere på det? (Foto: Torbjørn Kjosvold, Forsvaret)
Spørsmålet om klimakutt skal skje «hjemme» eller «ute» har vært en gjenganger i diskusjonen om norsk klimapolitikk. Også når Norge skal ta sin del av kuttene EU legger opp til frem mot 2030 vil dette bli et hett tema. I nasjonalbudsjettet redegjøres det for bildet slik det ser ut nå – men konkret hva Norge vil måtte forholde seg til vil ikke bli avklart før det foreligger en endelig avtale med EU.
Denne delen av samarbeidet med EU handler om sektorene av økonomien som ikke er omfattet av kvotehandelsregimet, altså transport, landbruk, bygninger og avfall, det som på sjargongen kalles ikke-kvotepliktig sektor. Industrien og oljesektoren er omfattet av kvotehandelsregimet og der går verden sin gang i takt med at utslippstaket gradvis senkes.
Internt i EU skal landene med utgangspunkt i EU-kommisjonens forslag fremforhandle en fordeling som til sammen skal gi 30 prosent kutt i ikke-kvotepliktig sektor til 2030. Av EU-landene er det lille Luxembourg som har den tøffeste jobben. Norge inngår ikke i EU-kommisjonens beregninger, men Finansdepartementet antar «at Norge vil være i om lag samme situasjon som Luxembourg». Årsaken er at Norge må gjennomføre store utslippsreduksjoner – uten at vi hittil har utviklet politikk som sikrer at de kommer så å si av seg selv. (Se illustrasjon lenger ned i bloggen).
Uavhengig av en rekke uklarheter er det helt sikkert at Norge vil måtte gjennomføre omfattende kutt i transportsektoren. Det er nemlig der de norske utslippene i ikke-kvotepliktig sektor stort sett befinner seg.
Både fra Finansdepartementet og Klima- og miljødepartementet blir det i budsjettdokumentene presentert en tabell som gir en fremskrivning av utslippene i ikke-kvotepliktig sektor, altså transport, landbruk, bygninger og avfall. Den viser at utslippene vil være 27,2 millioner tonn i 2030, bare 2,1 prosent lavere enn i 2005. Denne tabellen vakte litt oppstyr torsdag, og klima- og miljøminister Vidar Helgesen viste til at den egentlig er utdatert og vil bli ajourført i forbindelse med perspektivmeldingen i 2017. Tabellen viser ikke effekten av politikkendringer de siste årene, for eksempel effekten av forbudet mot bruk av fyringsolje som vil tre i kraft fra 2020.

Men det er mange millioner tonn mellom de 2,1 prosentene i regjeringens tabell og de 40 prosentene Norge må kutte. Et kutt på 40 prosent – der EU-forpliktelsen vil ligge – tilsier ifølge nasjonalbudsjettet at Norges utslipp i ikke-kvotepliktig sektor i 2030 ikke kan overstige 16,6 millioner tonn CO₂, altså ca 10 millioner tonn mindre enn de 27,2 millioner tonnene som er anslått i fremskrivningen i budsjettet.

