Den norske dobbeltheten på klima- og energiområdet illustreres skremmende tydelig gjennom opptredener fra statsminister Erna Solberg og olje- og energiminister Tord Lien mandag. I Paris er Norge «good guy» - statsministeren støtter ambisiøse forhandlingsmål og trekker opp sjekkheftet. I Brussel driver olje- og energiminister Tord Lien kampanje for at EU skal forplikte seg til å kjøpe store volum gass fra Barentshavet – frem til midten av århundret og enda lengre.

Nå kunne man ønske seg tydeligere tale også fra Erna Solberg. Det lille oljelandets interesser kommer til syne også i hennes prioriteringer. Norge trenger en «ventil» for kvotekjøp hvis avtalen med EU om samarbeid om klimapolitikken likevel ikke kommer i stand. Men det er bra med flere tiltak som stimulerer til teknologioverføring og investeringer i fattige land, slik det nye kvotesamarbeidet Solberg lanserte legger opp til.

Men tenk om Erna Solberg i tillegg til dette hadde reist til Paris med et løfte om at Norge vil investere substansielle summer fra Oljefondet i fornybar energi. Da hadde Solberg kunnet havne i samme kjendiskategori som Bill Gates og Mark Zuckerberg.

Det er imidlertid Tord Liens gassmarkedsføring i Brussel som bør vekke alvorlig bekymring. Iveren etter å sikre marked for gass fra Barentshavet er så stor at både etiske, politiske og økonomiske motforestillinger settes til side. Til Financial Times sier Tord Lien at Norge har eksportert 2000 milliarder kubikkmeter gass hittil, mens ytterligere 2000 milliarder kubikkmeter vil bli produsert de neste 20 årene - og like mye kan selges etter 2035.

Han er på jakt etter politiske forsikringer som kan gjøre det mer attraktivt for investorer å bygge gassrør til Barentshavet og å lete og bore i nord.