Blant de 25000 deltakerne
på klimatoppmøtet i Madrid (COP25) finner
vi representanter fra 15 norske frivillige organisasjoner som alle er
medlemmer i nettverket Forum for Utvikling og Miljø
(ForUM). ForUMble
opprettet i 1993 for å overvåke oppfølgingen av FNs toppmøte om
miljø og utvikling.

Jeg spurte Kristina Fröberg som er ansvarlig for FNs klimaforhandlinger i ForUM og koordinerer aktivitetene til nettverket her nede, om hva hun mener er de viktigste sakene på toppmøtet og hvordan ForUM ønsker å påvirke utfallet.

Tveitdal: – Hva er det store bildet rundt viktigheten av forhandlingene i Madrid?

Kristina Fröberg: – Det er helt klart behovet for å øke ambisjonsnivået – både når det gjelder utslippsreduksjoner og klimafinansiering til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skader fra klimaendringer i fattige land. Vi er ifølge en rekke rapporter som ble lagt ut i forbindelse med møtet på vei mot en oppvarming som langt overstiger målene som det var enighet om i Paris. Systemet skal inneholde mekanismer for ambisjonsheving, men ligger langt på etterskudd. Landene har frist til 9. februar med å melde inn nye mål, men til nå er det bare to land som har meldt inn økte ambisjoner. Og de landene som har sagt de planlegger å øke ambisjonene, representerer bare 19 prosent av de totale utslippene. Og dessverre er det mange land som ligger etter de målene de annonserte i Paris. Det er heller ikke påkrevet at nye mål som meldes inn hvert femte år skal inneholde økte ambisjoner. Det vi håper kan komme ut av møtet her, er tekst som er tydelig på at landene forplikter seg til å øke ambisjonsnivået når de melder inn nye planer neste år. Og at det kommer med en henvisning til vitenskapen (FNs klimapanelers rapporter på området).

– Hvordan ligger Norge an her?

– Norge
er blant landene som sier de vil øke ambisjonene, men ligger bak
målene de annonserte i Paris. Vi skulle
redusere utslippene med 30
prosent
innen 2020, og to tredjedeler av utslippskuttene
skulle tas hjemme. Men ifølge årets statsbudsjett hadde utslippene
økt med 3,4
prosent
i 2018. Norge
ønsker dessverre heller ikke å melde inn et nytt mål nå, men vil
vente på EU, som ikke vil klare å holde FNs frist. Vi ser heldigvis
at EU-medlemmer som Danmark, Sverige, Storbritannia, Frankrike og
Nederland går foran med nasjonale mål som er mer ambisiøse enn
EUs. ForUM ønsker
at også Norge skal gå foran med nasjonale mål som påvirker EU i
ambisiøs retning – ikke vente til EU har fått med seg de verste
klimasinkene i unionen. Dette er viktig for å sette trykk på andre
land for å melde inn nye ambisiøse mål før fristen går ut.

– Et viktig tema forhandlerne arbeider med å bli enige om nå,er kvotehandel. Hva er i spill her, og hvordan kan teksten bidra til at ambisjonsnivået øker?

– I
Paris-avtalen
skal land kunne handle med utslipp. Nå
må det bygges et sterkt regelverk, slik at handelen faktisk bidrar
til at utslippene minsker, og ikke øker. I Paris-avtalen
finnes en målsetning om å redusere de totale globale utslippene
gjennom handel med kvoter. I forhandlingsteksten finnes forslag om at
alle må slette en viss andel av kvotene de kjøper, slik at ikke
alle kvotene kan telle som egne utslippsreduksjoner. Det finnes også
forslag om at land kun får oppnå sine klimamål gjennom å kjøpe
en begrenset andel kvoter (for eksempel 10
prosent av reduksjonene i det nasjonale
målet). Dette mener ForUM blant annet er veldig viktig for å heve
ambisjonene i reglene for markedssamarbeid.

– Skog er også et viktig tema som diskuteres – hva stårpå spill her?

– For
å klare å nå Paris-avtalens
mål må vi både kutte utslipp og ta hånd om skog som tar opp
karbon. Dessuten kan du ikke være sikker på at skogprosjekter leder
til et permanent opptak av karbon, siden skog kan brenne og i stedet
bli til utslipp. Derfor mener ForUM at skogtiltak ikke skal inngå i
kvotehandelen, noe som Norge er uenig i.

– Et annet stort tema på COP25 er tap og skade, hva forhandles det om her?

– På
COP25 er det harde stridigheter om klimafinansiering til tap og
skader fra klimaendringer. Fattige land som ikke forårsaket
klimaendringene, er mest sårbare og hardest rammet. De har ikke
ressurser til å håndtere for eksempel hyppigere tørke og flom.
Disse landene krever ny finansiering til dette. ForUM mener at
de nye behovene som kommer med klimakrisen
ikke skal gå på bekostning av bistandsbudsjetter som fra før
ligger langt under de 0,7 prosentene (av
BNP, red.anm.) som er lovet. Med de store
tapene og skadene vi har sett fra klimaendringer de siste årene, og
som vitenskapen sier vil bli større i
framtida, er det viktig at finansieringen av disse tapene og skadene
er friske penger som kommer i tillegg til annen bistand. Det trengs
bistand på mange andre felt for å ha noen sjanse til å oppnå de
andre bærekraftsmålene. Dette blir ikke mulig hvis det å håndtere
eskalerende klimakatastrofer skal tas fra bistandsbudsjetter. Derfor
støtter vi utviklingslandenes forslag på dette punktet. Å komme
til en løsning her er også avgjørende for å anerkjenne
klimarettferdighet, for tilliten i forhandlingene, og for at
utviklingsland skal kunne gå med på kravene som rike land stiller
til dem på andre områder for å oppnå Paris-avtalens
mål.

– Hvordan legger dere i ForUM opp arbeidet her nede, hvorfor er det viktig å være her, og hva kan dere oppnå? Hvordan kan vi påvirke den norske posisjonen?

– Vi
starter med å lage et felles innspill om forhandlingene i ForUMs
klimagruppe, som
vi leverer minst en måned før COP-en
starter. Vi møter statsråden
om dette, for å ha en mulighet til å påvirke norske posisjoner før
de er lagt. På COP-en
følger vi forhandlingene nøye, og har jevnlige møter med den
norske delegasjonen der vi kommer med innspill ettersom
forhandlingslandskapet og tekstforslagene utvikles. Slik agerer vi
vaktbikkje for å sette press på Norge. Vi informerer også mediene
om hva som foregår i
forhandlingene.

En annen viktig del er koordinering med sivilsamfunn i andre land. ForUM inngår i Climate Action Network (CAN) med over 1300 organisasjoner fra over 120 land. Mens regjeringene krangler er vi nesten alltid enige. Vi utveksler informasjon, lærer av hverandre, legger felles strategier og pusher våre regjeringer i samme retning. Vi har koordineringsmøter både på norsk og internasjonalt nivå, legger strategier sammen og fordeler oppgaver hver dag. Slik blir påvirkningen vår på forhandlingene mest mulig effektiv, sier Kristina Fröberg.