Blant de 25000 deltakerne på klimatoppmøtet i Madrid (COP25) finner vi representanter fra 15 norske frivillige organisasjoner som alle er medlemmer i nettverket Forum for Utvikling og Miljø (ForUM). ForUM ble opprettet i 1993 for å overvåke oppfølgingen av FNs toppmøte om miljø og utvikling.

Jeg spurte Kristina Fröberg som er ansvarlig for FNs klimaforhandlinger i ForUM og koordinerer aktivitetene til nettverket her nede, om hva hun mener er de viktigste sakene på toppmøtet og hvordan ForUM ønsker å påvirke utfallet.

Tveitdal: – Hva er det store bildet rundt viktigheten av forhandlingene i Madrid?

Kristina Fröberg: – Det er helt klart behovet for å øke ambisjonsnivået – både når det gjelder utslippsreduksjoner og klimafinansiering til utslippskutt, klimatilpasning og tap og skader fra klimaendringer i fattige land. Vi er ifølge en rekke rapporter som ble lagt ut i forbindelse med møtet på vei mot en oppvarming som langt overstiger målene som det var enighet om i Paris. Systemet skal inneholde mekanismer for ambisjonsheving, men ligger langt på etterskudd. Landene har frist til 9. februar med å melde inn nye mål, men til nå er det bare to land som har meldt inn økte ambisjoner. Og de landene som har sagt de planlegger å øke ambisjonene, representerer bare 19 prosent av de totale utslippene. Og dessverre er det mange land som ligger etter de målene de annonserte i Paris. Det er heller ikke påkrevet at nye mål som meldes inn hvert femte år skal inneholde økte ambisjoner. Det vi håper kan komme ut av møtet her, er tekst som er tydelig på at landene forplikter seg til å øke ambisjonsnivået når de melder inn nye planer neste år. Og at det kommer med en henvisning til vitenskapen (FNs klimapanelers rapporter på området).

– Hvordan ligger Norge an her?

– Norge er blant landene som sier de vil øke ambisjonene, men ligger bak målene de annonserte i Paris. Vi skulle redusere utslippene med 30 prosent innen 2020, og to tredjedeler av utslippskuttene skulle tas hjemme. Men ifølge årets statsbudsjett hadde utslippene økt med 3,4 prosent i 2018. Norge ønsker dessverre heller ikke å melde inn et nytt mål nå, men vil vente på EU, som ikke vil klare å holde FNs frist. Vi ser heldigvis at EU-medlemmer som Danmark, Sverige, Storbritannia, Frankrike og Nederland går foran med nasjonale mål som er mer ambisiøse enn EUs. ForUM ønsker at også Norge skal gå foran med nasjonale mål som påvirker EU i ambisiøs retning – ikke vente til EU har fått med seg de verste klimasinkene i unionen. Dette er viktig for å sette trykk på andre land for å melde inn nye ambisiøse mål før fristen går ut.

– Et viktig tema forhandlerne arbeider med å bli enige om nå, er kvotehandel. Hva er i spill her, og hvordan kan teksten bidra til at ambisjonsnivået øker?

– I Paris-avtalen skal land kunne handle med utslipp. Nå må det bygges et sterkt regelverk, slik at handelen faktisk bidrar til at utslippene minsker, og ikke øker. I Paris-avtalen finnes en målsetning om å redusere de totale globale utslippene gjennom handel med kvoter. I forhandlingsteksten finnes forslag om at alle må slette en viss andel av kvotene de kjøper, slik at ikke alle kvotene kan telle som egne utslippsreduksjoner. Det finnes også forslag om at land kun får oppnå sine klimamål gjennom å kjøpe en begrenset andel kvoter (for eksempel 10 prosent av reduksjonene i det nasjonale målet). Dette mener ForUM blant annet er veldig viktig for å heve ambisjonene i reglene for markedssamarbeid.

– Skog er også et viktig tema som diskuteres – hva står på spill her?

– For å klare å nå Paris-avtalens mål må vi både kutte utslipp og ta hånd om skog som tar opp karbon. Dessuten kan du ikke være sikker på at skogprosjekter leder til et permanent opptak av karbon, siden skog kan brenne og i stedet bli til utslipp. Derfor mener ForUM at skogtiltak ikke skal inngå i kvotehandelen, noe som Norge er uenig i.

– Et annet stort tema på COP25 er tap og skade, hva forhandles det om her?

– På COP25 er det harde stridigheter om klimafinansiering til tap og skader fra klimaendringer. Fattige land som ikke forårsaket klimaendringene, er mest sårbare og hardest rammet. De har ikke ressurser til å håndtere for eksempel hyppigere tørke og flom. Disse landene krever ny finansiering til dette. ForUM mener at de nye behovene som kommer med klimakrisen ikke skal gå på bekostning av bistandsbudsjetter som fra før ligger langt under de 0,7 prosentene (av BNP, red.anm.) som er lovet. Med de store tapene og skadene vi har sett fra klimaendringer de siste årene, og som vitenskapen sier vil bli større i framtida, er det viktig at finansieringen av disse tapene og skadene er friske penger som kommer i tillegg til annen bistand. Det trengs bistand på mange andre felt for å ha noen sjanse til å oppnå de andre bærekraftsmålene. Dette blir ikke mulig hvis det å håndtere eskalerende klimakatastrofer skal tas fra bistandsbudsjetter. Derfor støtter vi utviklingslandenes forslag på dette punktet. Å komme til en løsning her er også avgjørende for å anerkjenne klimarettferdighet, for tilliten i forhandlingene, og for at utviklingsland skal kunne gå med på kravene som rike land stiller til dem på andre områder for å oppnå Paris-avtalens mål.

– Hvordan legger dere i ForUM opp arbeidet her nede, hvorfor er det viktig å være her, og hva kan dere oppnå? Hvordan kan vi påvirke den norske posisjonen?

– Vi starter med å lage et felles innspill om forhandlingene i ForUMs klimagruppe, som vi leverer minst en måned før COP-en starter. Vi møter statsråden om dette, for å ha en mulighet til å påvirke norske posisjoner før de er lagt. På COP-en følger vi forhandlingene nøye, og har jevnlige møter med den norske delegasjonen der vi kommer med innspill ettersom forhandlingslandskapet og tekstforslagene utvikles. Slik agerer vi vaktbikkje for å sette press på Norge. Vi informerer også mediene om hva som foregår i forhandlingene.

En annen viktig del er koordinering med sivilsamfunn i andre land. ForUM inngår i Climate Action Network (CAN) med over 1300 organisasjoner fra over 120 land. Mens regjeringene krangler er vi nesten alltid enige. Vi utveksler informasjon, lærer av hverandre, legger felles strategier og pusher våre regjeringer i samme retning. Vi har koordineringsmøter både på norsk og internasjonalt nivå, legger strategier sammen og fordeler oppgaver hver dag. Slik blir påvirkningen vår på forhandlingene mest mulig effektiv, sier Kristina Fröberg.