NVE gjør i sin NorthConnect-utredning ingen beregninger av kabelens klimaeffekter, men NorthConnect har beregnet CO₂-innsparingen til å være ca to millioner tonn i året. Dette samsvarer med britiske myndigheters antakelser. Det er gasskraft som dyttes ut når tilgangen på vannkraft blir større.
Hensynet til industrien må ivaretas
Men NorthConnect-kabelen, og andre mellomlandsforbindelser, skaper fordelingseffekter som må håndteres. Det er ved å finne balanse, kompromisser, som ivaretar mange ulike hensyn, at Norge kan spille en aktiv rolle i Europas avkarbonisering og sikre gode vilkår for norsk kraftforedlende industri – uten at forbrukere flest tar regningen.
Forbrukerne og industrien får økte kostnader fordi strømprisen øker litt. Samtidig øker vannkraftens verdi, og det blir lettere for våre naboland å erstatte kull og gass. Det oppstår en samfunnsmessig gevinst som kan fordeles. Dette intervjuet med NMBU-professor Torjus Bolkesjø viser sammenhengene og alternativene.
Norsk Industri har flagget motstand mot NorthConnect. Industrien er ikke glad i økte strømpriser, men i analysene fra NVE er det ingenting som tilsier at Skottland-kabelen vil være noen eksistensiell trussel mot kraftforedlende industri i Norge. Priseffekten kan veies opp gjennom andre tiltak. For industrien er det svært viktig at ordningen om CO₂-kompensasjon for de indirekte klimakostnadene i strømprisen videreføres og forankres solid i et bredt flertall i Stortinget. Det er i den retningen det må letes for å finne en løsning i denne saken som ivaretar både hensynet til kraftnæringen og industrien. Med et bredt kompromiss som grunnlag, vil det også være lettere for LO å si tja, om enn motvillig.
Arbeiderpartiet har nøkkelen
Med Fremskrittspartiets motstand, så lettes trykket på Arbeiderpartiet i det korte bildet. Den politiske situasjonen tilsier at det ikke er mulig med en ekspressbehandling av saken. Arbeiderpartiet sa i forbindelse med ACER-striden at det skal høstes erfaringer med kablene som nå er under bygging før det eventuelt gis grønt lys for en ny. Hvordan dette tolkes vil være viktig. De to kablene som nå bygges, vil bli satt i drift i 2020 og 2021. Ifølge NVE kan NorthConnect være klar innen utgangen av 2024. Om det er realistisk er usikkert. Ifølge avtalen som ble gjort da Acer ble behandlet, skal Statnett eie alle utenlandskabler. Statnett må derfor, på et eller annet tidspunkt, kjøpe ut NorthConnect-eierne. Så må kabelen fysisk bygges.
"Europa-aksen" i klimapolitikken blir viktigere
Spørsmålet om NorthConnect-kabelen rører ved ganske grunnleggende spørsmål knyttet til klima- og energipolitikken: Er Norge tjent med å delta i europeisk handel og samarbeid på klima- og energifeltet, i dette tilfellet med brexit-Storbritannia og Skottland? Er Norge tjent med EØS-avtalen og en lang rekke andre EU-ordninger som kvotemarkedet og felles gjennomføring av klimamål? Har Norge både et ansvar og en interesse i å spille med – og ikke mot – i den europeiske energiomstillingen? Eller er handel og samarbeid – i EØS og på andre måter – en trussel mot norske interesser, velferd og arbeidsplasser?
Signalene fra Hans Andreas Limi tyder på at Fremskrittspartiet er
i ferd med å finne plass sammen med nei til EØS-partiene. Hvor Rødt og Sp vil
plassere seg er det ingen tvil om. De ønsker å sprenge EØS-avtalen i fillebiter
og ser klima- og energipolitikken som en egnet arena for denne kampen. SV er i
en mellomposisjon, mens MDG og Arbeiderpartiet er på en helt annen side langs
denne «Europa-aksen» enn Sp og Rødt.
Interessante nyanser mellom de rødgrønne
Hvor de rødgrønne partiene står ble godt illustrert da Stortinget forleden behandlet representantforslaget fra Rødts Bjørnar Moxnes om å stoppe North Connect-kabelen. Innstillingen fra Stortingets energi- og miljøkomite viser på en kompakt måte svært viktige politiske skillelinjer i den norske klima- og energipolitikken. Ulike syn på europeisk samarbeid – og Norges plass i Europa – er lett gjenkjennelig i partienes merknader.
I innstillingen er Senterpartiet alene om en merknad der det står
at «man bør eksportere industriprodukter og teknologi for overgang til fornybare løsninger, heller enn å eksportere kraft».
At begge deler kan tenkes å være mulig, altså både
krafthandel og gode vilkår for kraftforedlende industri, har ikke passet
inn i kampanjene som er kjørt fra deler av fagbevegelsen, støttet av Nei til
EU, Senterpartiet og Rødt.
SV støttet Rødts forslag om å stoppe NorthConnect, men det er
likevel en interessant nyanse mellom SV og de to argeste nei-partiene. SV, MDG
og Arbeiderpartiet har en fellesmerknad der det står at «balansert kraftutveksling med nabolandene våre er fornuftig for å sikre stabil tilgang på kraft, og kan medvirke til å faste ut klimafiendtlig kraftproduksjon i nabolandene våre». SV ser altså, sammen med MDG og Ap, fordeler med
krafthandel, som Rødt og Sp ikke gjør.
I innstillingen skriver Ap, SV og MDG videre at «nye kabelprosjekter må veies opp mot norsk industriutvikling, arbeidsplasser og muligheten for utfasing av fossil energi i Norge».
Med andre ord; det kan være mulig å få til begge deler, og mer
til, dersom man skrur sammen politikken på en god måte.
