Det er noen av spørsmålene vi tar opp i Norsk klimastiftelses nye rapport Luftfart og klima. Er nordmenns flyvaner og Norges taxfreeordning forenelig med klimamålene?

Flytrafikken internt i Norge – og til og fra landet vårt – øker. Også etter at den kontroversielle flypassasjeravgiften på rundt 80 kroner ble innført i 2016 – har antall passasjerer som reiser med fly gått opp. I 2017 fløy om lag 53 millioner mennesker til og fra Avinors flyplasser i Norge. Bedre økonomi gir flere reiser. Det er forventet at antall flyreiser vi øke betraktelig de neste tiårene.

Hvordan skal vi få dette til å henge sammen med forpliktelsen til – og det akutte behovet for – å kutte CO₂-utslipp?

I Norge holder vi oss med en relativt restriktiv alkoholpolitikk –  unntaket er den særnorske taxfree-ordningen. På flyplassene våre blir barn og voksne eksponert for et vell av muligheter til å hamstre billig sprit og røyk. «Taxfree-ordningen gir økte klimautslipp. Den fører til negative folkehelseeffekter ved at alkohol- og tobakksforbruket øker», skrev Aftenposten på lederplass i november 2016 – under overskriften «Taxfree-ordningen må skrotes». Men taxfree-ordningen er også en nokså underlig form for distriktspolitikk; salg av alkohol og tobakk gir inntekter som Avinor bruker til drift av små flyplasser.

For å nå målene i Paris-avtalen må utslippene fra luftfarten reduseres. Viktige spørsmål å drøfte i nær framtid er blant annet:

• Vil omfattende teknologiutvikling gjøre det mulig å fly like mye som vi gjør nå – samtidig som vi kutter CO₂-utslipp?
• Er det å bruke nær 20 milliarder på en tredje rullebane på Gardermoen forenlig med behovet for å kutte i klimagassutslippene?

• Hvilke incentiver og ordninger trengs for å få fart på utviklingen av lavutslippsfly?