Den nye eierskapsmeldingen ble vedtatt i Stortinget 23. februar, og innebærer skjerpede forventninger til statseide selskaper om miljø og bærekraft. «Den nye eierskapsmeldingen vil endre verden», uttalte næringsminister Jan Christian Vestre ved fremleggelsen av meldingen i høst.

Statsråden har rett i at nye krav og forventninger er viktig og vil gjøre en forskjell. Staten har nå direkte eierskap i 70 selskaper med en samlet verdi i størrelsesorden 1000 milliarder kroner.

• Les også: Statens selskaper står for ti ganger Norges utslipp

Vestre understreket at statseide selskaper forventes å utnytte muligheter i det grønne skiftet og integrere FNs bærekraftsmål i strategier og daglig drift. Bedriftene forventes altså å bli endringsaktører som bidrar til et rettferdig grønt skifte i tråd med FNs bærekraftsmål for 2030.

På klimaområdet er det svært positivt at meldingen klargjør at staten nå forventer at statseide selskaper skal ha «vitenskapsbaserte klimamål». Det innebærer at de må ha realistiske mål og tiltak for hvordan de skal komme til netto null utslipp i 2050, i tråd med Paris-avtalen. Kun to statseide selskaper hadde det i fjor.

Bærekraft og omstilling til grønn økonomi

Den nye eierskapsmeldingen legger seg i en trend med økende krav til rapportering på bærekraft og omstilling til en grønn økonomi. EUs grønne giv er selve motoren i vår del av verden, med tiltak som taksonomien og det nye CSRD-direktivet om bærekraftrapportering – og mer er på vei.

Den nye norske åpenhetsloven, som stiller krav til store virksomheter om å gjøre aktsomhetsvurderinger, er også del av den samme positive trenden.

Det er en god grunn til økt søkelys på integrering av bærekraft i hele økonomien. Etter 30 år med fokus på virksomheters samfunnsansvar er erfaringen at enkelttiltak som reduserer fotavtrykk er bra – men ikke nok. Det trengs myndighetskrav for å utløse grønn og rettferdig omstilling i skala.

Men hva med det offentlige?

Stat og kommune med alle sine virksomheter («offentlig sektor») står for om lag halvparten av verdiskapingen i Norge (OECD, 2021). Ca. en av tre arbeidsføre nordmenn jobber i offentlig sektor. Årlig kjøper det offentlige varer og tjenester for over 650 milliarder kroner.

Er offentlige virksomheter i rute med å nå Norges klimamål om å redusere utslipp med 55 prosent i 2030? Eller netto null i 2050, i tråd med Paris-avtalen? Følger offentlige virksomheter samme standarder for styring og rapportering som det forventes av statseide selskaper?

Offentlige virksomheter dekker alt fra etater og sykehus til offentlige byggherrer og kommunalt eide selskaper. Det er i dag ikke enhetlige føringer for hvordan slike virksomheter skal jobbe med og rapportere på bærekraft. Når man ser på miljø- og bærekraftrapporter fra offentlige virksomheter, fremgår det at de har svært ulik praksis. Rapportene inneholder ofte mange gode tiltak, men man ser sjelden tall for totale klimagassutslipp, konkrete mål for reduksjon og rapportering på måloppnåelse.

FNs bærekraftsmål nevnes som regel, men er ofte i liten grad integrert i strategier og daglig drift. Offentlige virksomheter gir inntrykk av gjennomgående å ligge etter beste praksis som vi ser i statseide bedrifter. Få benytter for eksempel internasjonalt anerkjente rammeverk for rapportering som GRI og SASB, som etter hvert har blitt standard for ansvarlige bedrifter. Så vidt jeg vet, er det for øvrig ingen offentlige virksomheter som har vitenskapsbaserte klimamål.

I dag er heller ikke krav til miljø vektet i det offentlige anskaffelsesregelverket. Konsekvensen er at offentlige innkjøpere ofte velger løsningen med lavest pris, når de i stedet kunne bidratt til å nå viktige mål for klima og miljø. Offentlige innkjøp står anslagsvis 16 prosent av Norges klimafotavtrykk. Riksrevisjonen ga i fjor myndighetene kritikk for å ikke stille strenge nok klima- og miljøkrav. Regjeringen har nylig sendt forslag på høring om at miljøkrav skal vektes med minst 30 prosent i alle offentlige innkjøp, noe som er et skritt i riktig retning.

Gjennomgående er inntrykket at staten og offentlige virksomheter i liten grad tar inn over seg hva en omstilling til et lavutslippssamfunn vil innebære for deres virksomhet, og hvordan de kan bidra til det grønne skiftet gjennom innovasjon. På grunn av mangelfull rapportering vet vi i dag ikke om våre offentlige virksomheter har realistiske planer for å nå Norges klimamål, eller hvordan de ligger an.

Neste skritt

Bedrifter jobber i stadig større grad med grønn omstilling, drevet av nye standarder, krav og verktøy som samkjører og målretter arbeidet, som del av EUs grønne giv. Og ikke bare EU presser på. Åpenhetsloven, eierskapsmeldingen og forslaget om vekting av miljø i offentlige anskaffelser er svært positive tiltak som viser vilje til grønn styring også fra norske myndigheter.

Det virker imidlertid som om offentlig virksomhet har gått under radaren i arbeidet med målrettet grønn omstilling. Det har nok til en viss grad med mandatet å gjøre. Å levere på klima- og bærekraftsmål er som regel ikke en del av tildelingsbrevet til offentlige virksomheter. Det må endres.

Det er også på tide at offentlige virksomheter får krav og verktøy som på en systematisk måte stimulerer til grønn omstilling. Et viktig neste skritt vil være å innføre krav og standarder for offentlige virksomheters rapportering på bærekraft, i tråd med beste praksis internasjonalt. Det vil få «fakta på bordet» og utløse nødvendig grønn innovasjon i offentlig sektor.

Skal vi nå miljø-, klima- og bærekraftsmålene for 2030, må hele samfunnet gjennom en stor omstilling. Da kan ikke regjeringen kun peke på næringslivet. Det offentlige selv må også levere.