En annen stor sak som kommer opp, er om staten skal støtte produksjon av storskala biodrivstoff. Også her kan det bli snakk om et støttebehov i milliardklassen når investeringene skal gjøres. Om subsidiering også er nødvendig for å holde driften i gang, vil påvirkes blant annet av hvordan drivstoffavgiftene utformes. Luftfarten er en mulig kunde. Det er helt sikkert mulig å utforme ordninger som gjør at det er flypassasjerene, og ikke skattebetalerne, som tar regningen når biodrivstoff fases inn i flytrafikken.

Det flyter ganske mye penger gjennom Enova - et par milliarder kroner i året. Slik Enovas finansiering er organisert, så er budsjettet ganske trygt - også om tidene blir trangere. Men det er ytterst viktig at Enovas penger brukes så treffsikkert som mulig. Oppmerksomhet om Enova (og andre statlige etaters) prioriteringer og pengebruk, blir viktigere fremover. Å hjelpe frem ny teknologi med potensiale til verdiskaping og lønnsomme arbeidsplasser må ha forrang fremfor mer generell støtte til energieffektivisering, samtidig som overgangen i transportsektoren må hjelpes frem.

Innsatsen må settes inn der pengene bidrar til et virkelig systemskifte.

Landbruket og transportsektoren er de to store sektorene i den delen av økonomien som ikke er en del av EUs kvotesystem. Å kutte utslippene kommer til å ha en kostnadsside. I transportsektoren kommer inntektsbortfallet for staten for alvor når vi har kommet et godt stykke lenger inn i overgangen enn vi er nå. Lavere diesel- og bensinforbruk vil gi svekkede inntekter for staten, som på en eller annen måte må kompenseres. Det er trolig smart å sette i verk et arbeid som tar sikte på en heloverhaling av veifinansieringen - med tilhørende brukerbetaling. En eller annen form for veiprising vil tvinge seg frem. Og når elbilene blir tilstrekkelig konkurransedyktige mot fossilbilen, så er det vel også på sin plass at el-bilister betaler moms på bilen de kjøper. Forutsigbarhet og langsiktighet er viktig i denne overgangen, men vi må altså også ha et blikk på statens proveny.

I hele feltet er det påkrevet med solid kvalitetssikring av politikken. Vi kan ikke lage ordninger som gir store inntektstap for staten med tvilsom eller negativ klimaeffekt, slik biodrivstoffpolitikken kan bidra til. Det er mye kompetanse i norske forsknings- og universitetsmiljøer som kan bidra til å hindre dårlige beslutninger. Et slags teknisk beregningsutvalg for klimapolitikken er også en god ide.

Selv om det ikke høres slik ut i valgkampen, vil det altså bli trangere tider. Vi må jakte på løsninger som gir utslippskutt og stimulerer ny verdiskaping - ved hjelp av politiske virkemidler som ikke svekker statens inntekter.