I 2030 skal vi i Norge og Europa slippe ut mye mindre CO₂ enn i dag. For å få dette til vil folkevalgte organ lokalt, regionalt og nasjonalt – og på EU‐nivå – fatte en rekke vedtak som kan få konsekvenser for hva som er tillatt. Faren for feilinvesteringer er stor, strengere klimakrav og ny teknologi kan føre til at investeringer blir utdaterte og må vrakes før tiden. Det kan bli dyrt. Mange kommuner vil også merke at det kan koste dyrt når selve klimaet endres. Hvem skal betale?

Klimarisiko: Hva kan du gjøre i din kommune? Last ned heftet fra Norsk klimastiftelse.

Å vurdere ulike former for klimarisiko er nødvendig når kommunene skal fatte beslutninger. Derfor har Kommunalbanken, CICERO Senter for klimaforskning og Norsk klimastiftelse gått sammen om prosjektet Klimarisiko og kommunene, der formålet er å dele kunnskap som kan være nyttig for folkevalgte og ansatte i kommunene i hele landet.

Vi håper dette heftet kan føre til at flere kommuner får temaet på bordet i nær fremtid. Vi ønsker også å bidra til at klimarisiko blir et tema i årets kommunevalgkamp og at kandidatene på valglistene og dem som velges inn i kommunestyrene og fylkestingene landet over tar initiativ til å belyse og diskutere utfordringer og løsninger knyttet til «den lokale klimarisikoen».

For selv om klimautfordringen er global, er det ofte lokale myndigheter som må håndtere konsekvensene – enten det gjelder økt brannfare, ødeleggelser etter flom, og mer og kostbar råte eller behov for nye, grønne arbeidsplasser og verdiskaping som bygger opp under målene i Paris-avtalen.

De neste månedene vil vi legge ut flere saker om dette emnet på klimarisiko.org under emnet «Kommunenes klimarisiko».  Om du vil bestille papirutgaven av dette nye introduksjonsheftet til deg selv – eller til utdeling blant folkevalgte, til partier eller i administrasjonen – send en epost med navn, adresse og antallet du ønsker til annejortveit@klimastiftelsen.no. Vi sender ut gratis så lenge lageret rekker.