En kyniker er, i Oscar Wildes udødelige formulering, en som vet prisen på alt, men ikke verdien av noen ting. Når det gjelder muligheten til å gjøre kortsiktige forskyvninger i energiforbruk for å få energisystemet til å fungere bedre – ofte omtalt som demand response eller forbrukerfleksibilitet – er situasjonen nær det motsatte: Vanlige forbrukere kan bli fortalt at deres valg kan ha verdi for energisystemet, men dette kommer ikke til uttrykk i det du og jeg betaler for energi og energitilgang (effekt).

Det grønne skiftet fra fossil til fornybar energi betyr en energiforsyning i verden som i en helt annen grad enn i dag er basert på variable kilder. Behovet for strøm også når sola ikke skinner og vinden ikke blåser, leder til ulike konklusjoner: Noen vil framheve det som en mulig nisje for norsk gasseksport, noen ser på nye muligheter i form av for eksempel bedre batterier, og noen peker på at forbrukerfleksibilitet har et stort, uutnyttet potensial. Da den tyske tankesmia Agora Energiewende for to år siden oppsummerte sitt arbeid fram til da med å publisere 12 lærdommer fra Energiewende, kom fleksibilitet alt som tredje punkt: «There’s plenty of flexibility – but so far it has no value».

Når det gjelder tilgangen på energi, er denne tankegangen velkjent: Energieffektivisering kan være like viktig som å bygge ut ny produksjon hvis vi for eksempel trenger mer elektrisitet til å drive bilene våre i framtiden enn i dag. Men også når det gjelder effekt – tilgang på energi i tilstrekkelig mengde på det tidspunktet vi vil ha den – kan tilpasning på forbrukssiden være et viktig supplement til å bygge ut reservekraftverk, mer strømnett og større lagringsmuligheter. For den enkelte vil dette bety for eksempel at elbilen venter med å lade til etter at middagslagingen er ferdig, eller at varmekablene på badet kobler ut en liten stund mens vannkoker, kaffetrakter og brødrister sørger for en OK start på dagen.

Tunge, internasjonale selskaper som Apple og Google jobber intenst med løsninger for smarte hjem og smartere energistyring. Samtidig er vi i ferd med å rulle ut nødvendig infrastruktur for fleksibilitet i Norge: AMS eller smart strøm – de nye strømmålerne som alle nordmenn skal få innen 2019 – gir nye muligheter til å ta i bruk forbrukerfleksibilitet. Ikke fordi det er AMS som sikrer at det blir en bryter som kobler elbil-lader, matlaging og varmekabler, men fordi AMS gjør det mulig å sette en pris på fleksibilitet, og dermed legger grunnlaget for at nettselskapene eller nye tjenesteleverandører begynner å levere løsninger som utnytter potensialet.

Samtidig kan vi få bedre oversikt over eget strømforbruk. En rapport utarbeidet for NVE i fjor høst anslo at dette kan utløse energisparing på over 10 % av energiforbruket i en typisk husholdning. Samtidig viser nye amerikanske erfaringer at smarte målere ikke i seg selv er nok, det er avgjørende hvordan informasjonen presenteres for forbrukerne. Nå følger NVE og Enova opp med en konkurranse der målet er kartlegging av hvilke virkninger ulike formidlingsløsninger fra smarte målere har på forbruk – lanseringen finner sted 5. februar.

ZERO har lenge vært opptatt av hvordan vi skal rydde plass for de smarte, grønne forbrukerne i energipolitikken – og at smart strøm/AMS er en viktig brikke. I dette notatet skisserer vi mulige videre skritt for at vi skal gå fra muligheter til klimanytte med smart strøm.