4

Støtt oss
Stillinger
4
Klimakalender

Om oss

Om oss
Støtt vårt arbeid
Annonsere
Personvernerklæring
Administrer informasjonskapsler

Følg oss

Facebook
Bluesky
Linkedin
Rss feed

Kontakt oss

Redaksjonen
Energi og Klima
Odd Frantzens plass 5
N-5008 Bergen
til toppen
Erlend Moster Knudsen
Erlend Moster Knudsen
PhD-student ved Bjerknessenteret, UiB.
Publisert 4. juni 2014
Sist oppdatert 4.4.2022, 11:57
Artikkelen er mer enn to år gammel
Debatt

Økt CO₂ svekker nærings­ver­dien i mat

Næringsverdien i fem sentrale avlingstyper vil gå betydelig ned ved økt CO₂-konsentrasjon, viser en ny studie.

korn2
Publisert 4. juni 2014
Sist oppdatert 4.4.2022, 11:57
Artikkelen er mer enn to år gammel
Erlend Moster Knudsen
Erlend Moster Knudsen
PhD-student ved Bjerknessenteret, UiB.

En vanlig oppfatning er at mer CO₂ gir økt fotosyntese og dermed større matavlinger. Derimot tyder en ny studie på at det står verre til med næringsverdien i plantene.

Mais, ris, hvete, soyabønner og durra er alle blant verdens 10 viktigste avlinger. Sammen med sukkererter ble de fem avlingstypene utsatt for økt CO₂-konsentrasjon for å studere forandring i næringsstoffer ved klimaendringer. Resultatet er oppsiktsvekkende, med tap av næringsverdi i alle avlingstypene med unntak av durra. Verst gikk det utover sink, jern og protein i hvete og ris, med 3,3-9,3 prosent reduksjon. Dette kommer fram i studien som Samuel Myers ved Harvard University har gjennomført med 19 andre forskere. Resultatene ble publisert i starten av mai i tidsskriftet Nature, og tegner et dystert fremtidsbilde for næringsstoffene i noen av verdens viktigste avlinger.

Norske studenter på besøk til et free-air carbon-enrichment-eksperiment ved Cloquet Forestry Center, Minnesota, USA.
Norske studenter på besøk til et free-air CO₂-enrichment-eksperiment ved Cloquet Forestry Center, Minnesota, USA. Foto: Erlend Moster Knudsen

Studien benyttet et såkalt free-air C02 enrichment-oppsett, hvor man utsetter planter for økte CO₂-konsentrasjoner i sitt naturlige miljø. Dette er ikke lukkede laboratorieeksperiment, men åpne forsøk hvor CO₂-rik luft avgis fra rør rundt plantene. Forskerne benyttet en CO₂-konsentrasjon på 546-586 ppm. Med dagens utslippstrend vil vi nå disse konsentrasjonene i atmosfæren rundt 2050.

Grunn til bekymring

– Det at økt CO₂-konsentrasjon reduserer nivå av flere næringsstoffer i viktige matplanter, er grunn til bekymring. Vi trenger mer detaljert kunnskap om dette feltet. Relativt lite forskning har sett på klimaendringenes innvirkning på avlingenes næringsstoffer sammenlignet med påvirkning på avlingene selv, sier Lars Thore Fadnes, forsker ved Senter for internasjonal helse, Universitetet i Bergen.

Fadnes forsker på barnehelse og ernæring, blant annet knyttet opp mot matsikkerhet. Han deler bekymringen for hva klimaendringer vil si for verdens matsikkerhet, men er usikker på studiens konklusjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse funnene representerer kun et utvalg av viktige matplanter. Derfor er det vanskelig å si hvor stor effekt endringene i de målte næringsstoffene vil ha. Flere andre næringsstoffer er ikke inkludert i studien, poengterer han.

Fadnes vektlegger dermed usikkerheten slike eksperimenter har. Tidligere laboratorieforsøk med hvete, bygg og ris har også gitt tap i næringsverdi med økte CO₂-konsentrasjoner, men har vært gjenstand for diskusjon da senere tester ikke har gitt et like sterkt signal.

Vil ramme verdens fattige

Andre del av FNs klimarapport kom ut i mars. I den slår verdens klimaforskere fast at klimaendringer alt har påvirket verdens avlinger negativt, spesielt for hvete. Fortsetter vi på nåværende utslippstrend, vil vi kunne forvente 11-17 prosent reduksjon i avkastning innen 2050.

Om Myers og medforskerne får rett, vil økte CO₂-utslipp også få betydelige konsekvenser for næringsstoffene i avlingene. Spesielt vil dette ramme verdens fattige. Det er estimert at to milliarder mennesker lider av ernæringsmangel på sink og jern. På risikotoppen står 22 land i Nord-Afrika og Vest- til Sørøst-Asia, hvor befolkningen får minst 60 prosent av jern og/eller sink fra hvete, ris, sukkererter og soyabønner.

Våre støttespillere

Lars Thore Fadnes understreker denne urettferdige fordelingen:

– Dette vil kunne øke sårbarheten til de som allerede er mest sårbare.

ANNONSE
Bluesky

Les også

Et værkart over Europa som viser røde og blå skraverte områder, som indikerer temperaturavvik på kontinentet og i deler av Arktis.

Hva skjer med været?

Vinteren har startet uvanlig mildt, noe som delvis strider mot de tegnene jeg så på da jeg i oktober varslet en økt sannsynlighet for en kald vinter. Hva kan forklare dette?

16. desember 2025
Les mer
Et kart over Europa som viser temperaturanomalier, med de fleste regioner i røde nyanser som indikerer temperaturer over gjennomsnittet, og et blått område over Nord-Skandinavia som indikerer temperaturer under gjennomsnittet.

Bevegelse mot tidlig stratosfærisk oppvarming

Når «samlebåndet» av lavtrykk som bombarderer oss med mild og våt luft gjennom vinteren, stopper opp, går vi inn i en periode med vær som rimer bedre med breddegraden vår, skriver klimaforsker Erik Kolstad.

4. november 2025
Les mer

– Klimaendringer bak 16 500 hete-dødsfall

Om lag 24 400 mennesker døde som følge av ekstrem hete i Europa i sommer, ifølge ny studie. To tredeler av dødsfallene skyldtes høyere temperaturer som følge av klimaendringer.

17. september 2025
Les mer
Folk løper og bærer utstyr nær en vei mens tykk røyk og flammer fra en skogbrann sprer seg, med kjøretøy og flagg synlige i bakgrunnen.

En av seks vet hvor enige forskere er om klimaendringer

Den reelle konsensusen blant klimaforskere om at klimaendringene i stor grad er menneskeskapte, er på 97–100 prosent. Nordmenn tror enigheten er langt svakere – det kan påvirke deres egne holdninger i klimaspørsmål.

11. september 2025
Les mer
ANNONSE
Artikkelen fortsetter under annonsen
Annonse
Våre støttespillere
Svanemerket