Norsk gasseksport er det viktigste for statsråden når han er i Europa.

«European culture – Powered by Norwegian gas». Det første som møter deg når du kommer ut av flyet i Brussel er store reklameplakater for Statoil. Dette er ingen kortvarig reklamekampanje, den har vært der i nærmere et år. Vi kan bare spekulere i hvor mange millioner norske skattebetalere har bidratt med i Statoils sjarmoffensiv i Europa. 20 prosent av europeisk gassforbruk dekkes av norsk gass. For Norge er Europa det desidert viktigste markedet. Over 90 prosent av norsk gass eksporteres til kontinentet. Dette markedet ønsker Borten Moe å sikre. Han er opptatt av at vi må forsvare norske interesser og beholde vårt nasjonale spillerom; samtidig mener han at Europa vil trenge mer norsk gass i fremtiden.

– Det har vært viktig for oss å få klare signaler fra EU på at gass er en del av den fremtidige energimiksen i EU, sa ministeren på et frokostmøte i Brussel 22. juni.

Europakommisjonen godkjente i desember 2011 Energy Roadmap 2050, som er en visjon for hvordan EU kan organisere energisektoren på en slik måte at de klarer å kutte de totale utslippene med 80-95 prosent i 2050 (fra 1990-nivå). Veikartet skisserer fem ulike scenarier for hvordan dette kan oppnås. Borten Moe mener at ingen av disse inneholder nok norsk gass:

– Derfor er det viktig at man i de ulike veikartene i EU understreker viktigheten av at gass er en del av løsningen, sa Borten Moe.

Energieffektivisering

I EU er energieffektivisering og fornybar energi på dagsorden. I juni kom parlamentet, kommisjonen og rådet fram til en enighet om energieffektiviseringsdirektivet. Innen 2020 skal man få til en energieffektivisering på 15 prosent. Borten Moe ønsker ikke å tallfeste et mål for Norge.

– Det er andre hensyn enn energieffektivisering som må legges til grunn i et boligmarked i vekst, sa Borten Moe. Videre sa han at departementet jobber med ENØK, men at det er nødt til å være god økonomi i dette.

Grønt batteri

Arbeidet med kabler for elektrisk kraft til Tyskland og Storbritannia ble lagt på is da Borten Moe inntok ministerposten, men 21. juni i år ble det klart at det likevel blir noe av kablene. Det er viktige avtaler for å få til en kraftutveksling som på sikt kan bidra til at EU når sine mål i energisektoren.

– Norge er solgt inn som Europas grønne batteri. Nå gjør vi mye mer på utvekslingen av kraft. Det bygges en kabel til Danmark og utvekslingskapasiteten kommer til å økes, sa Borten Moe.

Men statsråden fortsatte med å si: «Jeg er ikke av dem som mener at det er en glitrende ide å bruke av egne midler til å subsidiere egen kraft til grønne sertifikater og deretter selge denne billig ut.»

Statsråden understreket altså at han ikke vil subsidiere utbyggingen av fornybar energi i Norge for så å selge den ut.

Til tross for at energieffektiviseringsdirektivet ikke ble så ambisiøst som miljøorganisasjonene i EU håpet på, ligger EU foreløpig et hestehode foran oss når det gjelder ENØK. Når det gjelder fornybar energi kan Norge lene seg på den store andelen med vannkraft som vi har i vår egen energimiks, men vi blir mer og mer integrert med det europeiske kraftmarkedet og har dermed en energimiks som i økende grad består av forurensende kraft.

Tyskland, Danmark og Storbritannia er blant landene i EU som har høye fornybarambisjoner for sin energimiks. Til det har de ønsket seg avtaler med Norge som nå er kommet på plass. Men Norge ønsker foreløpig å øke gassandelen til EU fremfor å produsere mer fornybar energi som kunne bidratt til å øke fornybarandelen i Europa.