Verbale signaler fra den borgerlige regjeringen har gitt grunn til forventning om at Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) vil dreie i klimariktig retning, men meldingen som kom fredag 4. april er en skuffelse.

Det regjeringen selger som sin grønne satsing i Oljefondet, er en økning av et særskilt mandat for aksjeinvesteringer i fornybar energi. Det skal kjøpes aksjer i fornybar energi-selskaper for noen milliarder mer enn indeksens matematikk tilsier. I beste fall har dette grepet en ørliten positiv symboleffekt. Men det er ikke noe bidrag til de massive investeringene i fornybar energi og infrastruktur som er nødvendig for å møte togradersmålet.

Hadde regjeringen hatt et reelt ønske om å bringe Oljefondet i klimariktig retning, burde det vært åpnet for direkteinvesteringer i fornybar energi og annen infrastruktur. Dette er unoterte papirer, men det er en sterk trend at store pensjonsfond går i denne retningen. Norge kommer helt sikkert til å bli utsatt for et stigende internasjonalt press for å gjøre Oljefondet til klimainvestor.

Der Stortinget for noen uker siden kunne vedtatt å trekke Oljefondet ut av kull, har Siv Jensen nå nedsatt et ekspertutvalg under ledelse av den tidligere toppbyråkraten Martin Skancke. Det vil være meget overraskende om dette utvalget konkluderer med noe annet enn at det er tryggest å fortsette som før.

Venstre og KrF har altså fått svært lite igjen fra Erna Solberg og Siv Jensen etter at partiene sa nei til Aps kullforslag og fikk denne utredningen i bytte. I den politiske behandlingen av Oljefondet fremover vil det være helt avgjørende hvordan Arbeiderpartiet opptrer. Kanskje vil Jonas Gahr Støre ha en litt mer frilynt holdning til rådene fra Finansdepartementets embetsverk enn Jens Stoltenberg har hatt som vane?

Det er helt klart nødvendig med en «skyggeutredning» som jobber parallelt med Skanckes utvalg. Det finnes internasjonal ekspertise med langt sterkere kompetanse på klimarisiko og energi enn den Finansdepartementet har funnet frem til.

Når Stortinget får Skancke-utredningen på bordet, må det samtidig få et bedre beslutningsgrunnlag presentert enn det som kommer på autopilot fra Finansdepartementets embetsverk.

Det kan også være at Stortinget bør ta sterkere grep om både etiske retningslinjer og karbonrisiko. I en utredning for Norsk Klimastiftelse påviste advokat Cathrine Hambro i fjor at det er svake legale rammer rundt forvaltningen av Oljefondet. Hun skisserte også hvordan dette kunne styrkes.

Regjeringen foreslår at Etikkrådet legges ned og at Norges Bank får ansvar for å håndtere spørsmålet om utelukkelse av selskaper. Det kan være fornuftig å samle mer av makten hos Norges Bank, men det forutsetter at det finnes et system for kontroll og «motmakt» som har ressurser og kraft til å kikke Oljefondet i kortene på en ordentlig måte. Siv Jensen sier at man vil sette ned et ekspertutvalg, men skal dette ha noen mening, må det være ordentlig avstand til maktsirklene rundt Finansdepartementet og Norges Bank.

Et alternativ kan være å etablere et eget kontrollorgan for Oljefondet under Stortinget, slik Sony Kapoor har tatt til orde for. Et annet alternativ kan være å sette opp et uavhengig organ som har til oppgave å vokte fondet – og embetsmennene som forvalter pengene det besitter.