Det var noe smått og perspektivløst over reaksjonene statsminister Erna Solberg leverte på NRK i etterkant av den store klimarapporten som ble lagt frem tirsdag. Hun kunne brukt anledningen til å løfte noen store spørsmål for Norge, og Norges rolle i verden, men lot det koke ned til et sedvanlig forsvar for interessene som gasseksportør.

Men det er ikke for sent. Jeg hørte klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft holde et innlegg om kommunene og det grønne skiftet på en konferanse i Arendal mandag. Det var særlig en setning jeg bet meg fast i. Hun sa vi trenger folk som tenker “stort, nytt og dristig”.

Det er nettopp det Erna Solberg bør gjøre når det gjelder Oljefondet. Hun og Jonas Gahr Støre bør ta et felles initiativ. Politisk lederskap etterlyses på alle hold. Statsministeren og partilederen i det største opposisjonspartiet kan i fellesskap sikre at Norge gjør en forskjell i verden.

I DN torsdag skriver Kjetil Bragli Alstadheim godt om Oljefondet som fornybarinvestor. Han har helt rett i at dette ikke er noen enkel sak, vi snakker ikke hyllevare. Det kreves både politisk mot og et omfattende arbeid for å rigge Oljefondet som fornybarinvestor. New Climate Economy-rapporten viser at det trengs mye finansiell innovasjon – og tett samarbeid mellom statlige aktører, multinasjonale institusjoner og private investorer – for å reise den kapitalen som er nødvendig for å fylle investeringsgapet en vellykket klimapolitikk krever.

Det er mange rapporter og analyser som viser at en energiomstilling i tråd med togradersmålet krever større investeringer enn en business as usual-utvikling frem mot midten av århundret. Årsaken er at all energiomstilling innebærer at det må tas upfront investeringer som i sin tur reduserer kostnadene til kjøp av (fossilt) drivstoff.

Dette gjelder enten vi snakker energieffektivisering, utbygging av fornybar energi eller urbane transportsystemer. Den totale kostnaden behøver slett ikke å bli høyere, snarere vil totalregningen kunne bli lavere. Men pengestrømmene dreies fra innkjøp av kull, olje og gass til finansiering av investeringer som over tid reduserer det fossile energiforbruket.

Det er nok kapital der ute, men det må skapes match mellom behovene for investeringer og tilgjengelige finansielle ressurser. Det grønne skiftet fordrer finansiell innovasjon som vil ha mange uttrykk, men det trengs lederskap og vilje fra store aktører for å få det til. Nettopp en slik rolle er det Erna Solberg og Jonas Gahr Støre kan la Oljefondet ta.

Energiomstillingen må forseres og skaleres. Hvis ikke er klimakampen tapt. Da er det uansvarlig å holde seg på tilskuerbenken når man rår over en av verdens største pengebinger.