Oljelobbyens politiske teater
IEAs World Energy Outlook er energisektorens bibel, men hellige skrifter kan presenteres og tolkes på mange måter – slik Svein Tindberg minner om når han tar kveldsskiftet på Det Norske Teatrets scene med sin forestilling Abrahams Barn.
Statoils toppsjef Helge Lund og olje- og energiminister Ola Borten Moe hadde en klar agenda da IEAs World Energy Outlook ble presentert i Norge mandag 14. november: Å underbygge at Statoils syn på energiutviklingen er det “realistiske” – og å fremme salg av norsk gass.
Statoil hadde funnet frem til økonomi-professoren Dieter Helm, som med britiske akademikeres humor og veltalende arroganse snakket ned både FN-forhandlingene, EUs politiske ambisjoner, offshore vindkraft og energi-effektivisering. Noen som er i tvil om hva han mente at er løsningen? Gass, så klart.
IEAs visedirektør Richard Jones presenterte IEAs såkalte “new policies scenario” – en projeksjon over utviklingen av det fremtidige energiforbruket som vil lede til omkring 3,5 grader oppvarming. Han var pliktskyldig innom IEAs tograders-scenario også – og viste hvor kort tid vi har på oss hvis ikke denne døren skal lukkes.
Dramatikken dette medfører preger ikke Helge Lunds syn på verden, han har ikke sett noen troverdig analyse som peker i noe annen retning enn at olje og gass for nærmest all fremtid vil være de dominerende energikildene i verden.
Der verdens ledere gjentar togradersmålet som et anker for politikken, tror øyensynlig ikke Lund på en slik utvikling.
Mon tro om ikke Statoils hjemmepublikum hadde hatt godt av litt alternative innspill. Noen kritiske røster, fakta og meninger som peker i en annen retning enn den oljebransjen finner det tryggest å tro på.
Bloomberg New Energy Financefølger utviklingen i de fornybare industriene fra et finansielt ståsted. Deres vindenergi-analytiker, Justin Wu, uttrykker seg slik til Business Green:
"In the next few years the mainstream world is going to wake up to wind cheaper than gas, and rooftop solar power cheaper than daytime electricity.
