Dette er et debattinnlegg. Teksten er kvalitetssikret i tråd med redaksjonelle prinsipper for publisering. Innholdet reflekterer skribentens egne meninger.
Ingen har fått større fordeler av oljerikdommen enn rogalendingene. At det er vanskelig å godta at oljealderen ikke skal vare evig, og kanskje til og med trappes ned før reservene tar slutt, er menneskelig og høyst forståelig. Men som Dag Hammarskjöld minner oss om: "Endast den som ser långt hittar rätt."
Biskop Erling Pettersen har prisverdig satt i gang en debatt om regionens rolle i møte med klimautfordringene. Han skriver blant annet at han "etterlyser både politikere, næringslivsledere og enkeltpersoner som tør tenke mer radikalt og som viser evne til å prioritere de nødlidende og de største utfordringene".
Rogalendinger elsker å se seg selv som framtidsrettede og oppfinnsomme. Spørsmålet er om vi i dansen rundt gullkalven har parkert noe av vår intellektuelle og innovative kraft. For når noen stiller spørsmål ved oljevirksomhetens rolle og framtid, er standardsvarene ’vi har verdens reneste oljeproduksjon’ og ’verden trenger mer olje og gass for å sikre energi til stadig flere mennesker’. Boomen som suger til seg all vår industrielle kapasitet og humankapital med, synes heller ikke å bekymre. Her er det "business as usual".
I mange andre land skjer det en rivende utvikling på fornybarfronten, både med hensyn til installering av fornybar kapasitet, effektive utslippsreduksjoner og blomstrende bedrifter som produserer grønn teknologi. Et ferskt eksempel er Tyskland som i løpet av de tre siste ukene før jul installerte solenergi tilsvarende produksjonen fra mer enn tre Alta-kraftverk.
Dersom vi rogalendinger slår av autopiloten vil vi snart se at det er ingen motsetning mellom det etisk ansvarlige og det økonomisk fornuftige i klimaspørsmålet. Utslippsreduksjon og framtidig næringsvirksomhet går som hånd i hanske.
Spørsmålet er om vi klarer å gripe mulighetene i tide. Det kan virke som oljens makt over våre sinn har ført til at vi har vanskelig for å drøfte alternative utviklingsbaner.
Som biskopen skriver er enigheten blant klimaforskerne så stor at det er useriøst å hevde at klimaendringene ikke er menneskeskapte. Allikevel er det ganske utbredt blant folk i Rogaland å ignorere eller benekte dette, og det er flere klimaskeptikere her i fylket enn i resten av landet. Dette er dokumentert gjennom nasjonale undersøkelser.
Argumentet om at vi i Norge har en forholdsvis ren oljeproduksjon blir brukt som en effektiv stopper for debatt om oljens framtidige rolle. De som ikke slår seg til ro med dette, som biskopen, blir gjerne beskyldt for å være uvitende. For kort tid siden publiserte imidlertid Bellona en undersøkelse som viser at norsk oljeproduksjon ikke nødvendigvis er verdens reneste.