Oljepris og klimapolitikk

Det er en sterk sammenheng mellom langsiktig oljepris og klimapolitikk.

Konsulentselskapet Rystad Energi advarer mot tiltak som kan dempe oljeinvesteringene i Norge.

På twitter spør Marit Kristine Vea om klimapolitikken kan virke inn når det gjelder Rystads prognoser. Svaret er ja. Det er en sterk langsiktig sammenheng mellom etterspørsel etter olje, oljepris og klimapolitikk. Slik uttrykkes dette i IEAs World Energy Outlook 2011.

Drøftelser og analyser rundt denne problemstillingen er ganske sjelden vare i den norske offentligheten. Mer om dette ville belyst at Norge kan ha lagt ut på et langsiktig veddemål mot klimapolitikken. Vil det være behov for kostbar olje fra Arktis hvis vi lykkes? Hvor lønnsomme vil oljeinvesteringene vi gjør i dette tiåret være mot 2030-35 hvis energiomstillingen skyter fart?

Det er en kjensgjerning at også et lavutslippssamfunn vil ha et visst behov for olje og gass. Men behovet vil være vesentlig lavere enn langs en bane der utslippene tillates å vokse i tråd med en klimautvikling mot 4-5-6 graders oppvarming. Dette synliggjøres for eksempel i IEAs årlige «energy outlooks». Gapet blir for alvor synlig rundt 2020. Da utgjør gapet i oljeetterspørsel mellom en togradersbane og en seksgradersbane nær 10 millioner fat olje om dagen, og dette øker frem mot midten av århundret. I 2035 er gapet nesten 30 millioner fat. Dette tilsvarer den samlede produksjonen i USA, Saudi-Arabia og Russland i 2011.

Også på kortere sikt ser det ut til å være en stigende usikkerhet om oljeprisens utvikling. Goldman Sachs presenterte for eksempel forleden en analyse der det slås fast at perioden med stadig høyere oljepris trolig er over.

Et viktig forhold i denne sammenhengen er at oljeetterspørselen i OECD trolig har passert toppen. Ingenting tyder på at Japan, USA og EU vil redusere innsatsen for mer energieffektive løsninger selv om økonomien tar seg opp. Bilene blir mer energieffektive, oljefyring fases ut. Så spørs det om oljeetterspørselen i utviklingsland vokser så mye at kostbar oljeutvinning likevel blir lønnsom forretning, slik at investeringene vil lønne seg.

I norsk kontekst er det svært viktig at staten tar så høy del av risikoen. Med et skattesystem som gir selskapene fradrag for 78 prosent av investeringskostnadene, øker staten innsatsen i veddemålet om utviklingen i oljeprisen – uke for uke.